Lagets historie, skrevet av Knut Arne Sanden, LOs mann i Brussel

Det var en gang…..
Slik starter alle eventyr, så også med Brussel Arbeiderpartilag.
Da Danmark som det eneste nordiske land ble med i datidens EF i 1973, ble det ganske tidlig opprettet en social-demokratisk forening for dansker i Brussel. De var flest og ble stadig flere. Men hva så med de øvrige nordiske sosialdemokrater? På svensk initiativ samlet svenske, norske og finske sosialdemokrater seg i det som ble hetende 1. mai foreningen siden den ble stiftet en 1. mai. Året må ha vært på 1980 tallet en gang. Det ble et samlingssted for de ganske få norske som var i Brussel enten knyttet opp til NATO, ambassaden eller andre organisasjoner.

Da EØS-avtalen kom på trappene og man fikk lagt en del av EFTA sekretariatet til Brussel ble det etter hvert så mange at man fant ut man skulle ha sitt eget lag. Det første styret besto av fire personer, leder, nestleder, sekretær og medlemmet! Medlemmet var meg. Senere ble jeg leder Vi brøt ikke helt båndet til 1. mai foreningen, men valgte å kunne ha en del egne møter og noen felles, noe vi fortsatt har.

Det har gått litt opp og ned siden starten i 1992. På det meste har vi luktet på 30 tallet som medlemstall. Utfordringen i Brussel er at de fleste er her kort tid, omtrent tre år og det betyr at vi mister hvert år en tredjedel av medlemsstokken. Det er krevende å finne like mange nye.

I tiden fram til folkeavstemningen i 1994 var det stor aktivitet og det vakte litt oppsikt at det var et eget lag i Brussel. Vi er formeldt en del av Oslo Arbeiderparti.

Hvordan vi blir oppfattet i Norge er jeg litt usikker på, en kuriositet eller som enøyde EU-tilhengere? Vi har prøvd å få oppmerksomhet rundt laget og invitert innledere fra partiet, stortingsgruppa og regjeringen når de har vært her. Det best besøkte møtet var med Jens Stoltenberg, men som partileder, ikke statsminister.

Vi mener vel at vi har litt mer innsikt i EU-saker og prosesser enn de som er i Norge. Vi har mast litt på at vår kompetanse bør utnyttes bedre. Men så lenge EU aldri kommer på den politiske dagsorden i Norge, forblir kompetansen godt bevart i Brussel. Vi har vært særlig opptatt av at partiet i Norge bør bruke muligheten til å ha folk her i det europeiske partiet (PES) eller i sosialistgruppens sekretariat i Europa parlamentet. Det har vært mye verbal velvillighet til tanken, men ennå har vi ikke sett noen fysiske personer her på kortere eller lengre opphold. Det er synd siden Det norske arbeiderparti er det eneste parti med i PES fra et ikke EU-land. Det er ingen formelle hindringer i vegen for å ha folk her, men som sagt. Ikke ennå!!! Vi håper i det lengste.

Nå stunder det mot nytt landsmøte og nytt partiprogram for en ny stortingsperiode. Europaspørsmålet får ingen stor plass denne gangen heller, finanskrise til tross. Med en fortsatt rød-grønn regjering vil forholdet til Europa ligge fast som i dag. Vi ønsker å stimulere til debatt om Europapolitikken og håper at moderpartiet vil bli mer aktive i forhold til det nye Europaparlamentet som skal velges i juni. Det er viktig. DNAs europeiske forankring må ikke svekkes, men styrkes.
Med ønske om et godt landsmøte og en god 1. mai.

Lagets historie er skrevet av Knut Arne Sanden, LOs mann i Brussel