Blåmandag for europeiske sosialdemokrater

I Brussel arbeider jeg i samme bygg som hovedkvarteret til de europeiske sosialdemokratene, PES, ligger. Etter at nederlaget i Europaparlamentvalget ble klart på søndag kveld og natt har det denne uken vært tett mellom hengehuene i heisen. Men hvorfor ble det slik?

I utgangspunktet skulle opptakten til valget passet utmerket for partiene i PES familien. Det frie uregulerte finansmarkedet har spilt fallitt og Newsweek skrev at nå er vi alle sosialister. PES har lenge advart mot dette og har benyttet tiden inn mot EP valget til å finpusse på et manifest som forsøker å beskrive at veien ut av krisen og at den veien går gjennom bedre regulering av finansmarkedene og ved å gi Europa en ”new green deal.”

Kanskje ligger mye av svaret i den lave valgdeltakelsen. I så fall fikk han rett Ernst Phiel, den tyske PES-aktivisten og SPD-veteranen jeg møtte i mars på et valgkampmøte i regi av PES. Han argumenterte for at valgoppslutningen måtte opp for at PES skulle vinne valget og syklet tvers gjennom Europa i en kampanjen for å få til dette.

PES presidenten, Paul Nyrup Rasmussen, er selvfølgelig også skuffet over resultatet men går offensivt ut i sin kommentar, vi trenger mer, ikke mindre PES.

NRC Handelsblad skriver i dag at det nå skal evalueres rundt omkring i Arbeiderpartiets europeiske søsterpartier. Det er nok nødvendig og det skal bli interessant å følge med i dette arbeidet.

I mellomtiden får vi vende blikket mot vårt eget stortingsvalg der vi ser ut til å starte fra en gunstig posisjon med stadig nye prognoser mellom 32-35 prosent og med et solid faglig samarbeid med den største arbeidstakerorganisasjonen i landet.