Det meste er nord. Det er overskriften på det siste kapittelet i Jonas Gahr Støres siste bok. Han har nok på mange måter rett i at det meste er nord. Hele verdens befolkning vil føle på konsekvensene av smeltingen av pol-isen. Havnivået vil stige og vi vil sannsynligvis oppleve flere og mer dramatiske naturkatastrofer.
Arktis og Nordområdene har blitt viet stor oppmerksomhet den siste tiden. Det har lenge vært knyttet stor spenning både fra EU og andre stater hva Russlands neste trekk blir. Etter plantingen av det russiske flagget på rundt 4000 meters dyp var det ingen som forventet at dette ville gå upåaktet hen. Det har opp til flere ganger blitt nevnt bruk av militær makt i regionen, og i føderasjonens sikkerhetsstrategi som ble publisert i mai, utgår det at konflikt over konkurranse om hydrokarbonene vil kunne lede til bruk av nettopp militær makt.
I november i fjor kom EU kommisjonen med et kommunikasjonsdokument om Arktis. De tre hovedpunktene i dette dokumentet tar sikte på å beskytte og bevare regionen i samsvar med befolkningen, bidra til en bærekraftig utnyttelse av ressursene, og til slutt bidra til å forsterke multilateralt styring i Arktis. I kjølvannet av denne kommunikasjonen ønsket også unionen å søke om observatørstatus i det Arktiske Råd – noe som ble avslått av Canada da de innførte forbud mot import av selprodukter. Dette kan på mange måter sies å være et paradoks med deres egen kommunikasjon. Det første hovedpunktet fra EU var nettopp å beskytte og bevare regionen i samsvar med befolkningen. Når dette forbudet blir implementert vil det komme til å ramme mange tusen inuitter, ikke bare i Canada, men også i andre polstater. Det er for øvrig gitt unntak for inuittene på Grønland, men hva med inuitter i ytre kyststrøk i Canada som er avhengig av selfangsten for å overleve? En slik lovgivning vil også påvirke Norge. Faktisk vil den norske eksporten av selprodukter rammes ett hundre prosent. Det ble forsøkt å påvirke medlemmene i Europaparlamentet helt til siste instans, uten videre hell. Har vi kanskje oversett Europaparlamentets økte betydning i norsk diplomati?
Norge har lenge støttet seg til UNCLOS som er FNs havrettskonvensjon, som gjeldene jurisdiksjon i Arktis. USA er det eneste landet som ikke har ratifisert havrettskonvensjonen, men i forbindelse med lanseringen av et direktiv, noe av det siste Bush underskrev som president, ble det også knyttet store forventninger til at UNCLOS snart vil bli ratifisert, også av USA. De vil da bli den siste polstaten som slutter seg til konvensjonen, og det er dermed ingen tvil om hvilken jurisdiksjon som gjelder for en eventuell disputt langt nord. Det har for øvrig vært foreslått av enkelte parlamentarikere at det skal opprettes en egen Arctic Treaty, i likhet med the Antarctic Treaty. Dette er et syn Norge ikke stiller seg bak, ettersom man mener UNCLOS vil være mer enn dekkende i Arktis.
Russland kom nylig med klar melding til EU angående en eventuell situasjon som vil medføre bruk av militær makt. Dette er ikke et EU anliggende, og dere har ingen råderett i regionen ettersom ingen EU stater er Arktiske stater. Det var uttalelsen fra den russiske ambassadøren i Brussel.
Utvinning av olje og gass har naturlig nok vært et tema i stort sett alle debatter som angår Arktis. Det anslås at en fjerdedel av verdens gassressurser befinner seg i harde og vanskelig tilgjengelige forhold nord for polarsirkelen. Et forslag fra enkelte (miljø) partier i parlamentet, som ble trukket like før de skulle begynne valgkampen, gikk faktisk ut på å forby drilling etter olje og gass i Barentshavet og i Arktis de neste femti årene mens man venter på nye vitenskapelige studier. Det vil for meg være underlig om EU skulle forby oljeleting på et lands suverene kontinentalsokkel.
Jeg sier meg enig med Jonas – det meste er nord. Og det ser ut til at alle vil ha en del av kaka, enten de vil eller ei.
Benedicte Solaas
Arktis og Nordområdene har blitt viet stor oppmerksomhet den siste tiden. Det har lenge vært knyttet stor spenning både fra EU og andre stater hva Russlands neste trekk blir. Etter plantingen av det russiske flagget på rundt 4000 meters dyp var det ingen som forventet at dette ville gå upåaktet hen. Det har opp til flere ganger blitt nevnt bruk av militær makt i regionen, og i føderasjonens sikkerhetsstrategi som ble publisert i mai, utgår det at konflikt over konkurranse om hydrokarbonene vil kunne lede til bruk av nettopp militær makt.
I november i fjor kom EU kommisjonen med et kommunikasjonsdokument om Arktis. De tre hovedpunktene i dette dokumentet tar sikte på å beskytte og bevare regionen i samsvar med befolkningen, bidra til en bærekraftig utnyttelse av ressursene, og til slutt bidra til å forsterke multilateralt styring i Arktis. I kjølvannet av denne kommunikasjonen ønsket også unionen å søke om observatørstatus i det Arktiske Råd – noe som ble avslått av Canada da de innførte forbud mot import av selprodukter. Dette kan på mange måter sies å være et paradoks med deres egen kommunikasjon. Det første hovedpunktet fra EU var nettopp å beskytte og bevare regionen i samsvar med befolkningen. Når dette forbudet blir implementert vil det komme til å ramme mange tusen inuitter, ikke bare i Canada, men også i andre polstater. Det er for øvrig gitt unntak for inuittene på Grønland, men hva med inuitter i ytre kyststrøk i Canada som er avhengig av selfangsten for å overleve? En slik lovgivning vil også påvirke Norge. Faktisk vil den norske eksporten av selprodukter rammes ett hundre prosent. Det ble forsøkt å påvirke medlemmene i Europaparlamentet helt til siste instans, uten videre hell. Har vi kanskje oversett Europaparlamentets økte betydning i norsk diplomati?
Norge har lenge støttet seg til UNCLOS som er FNs havrettskonvensjon, som gjeldene jurisdiksjon i Arktis. USA er det eneste landet som ikke har ratifisert havrettskonvensjonen, men i forbindelse med lanseringen av et direktiv, noe av det siste Bush underskrev som president, ble det også knyttet store forventninger til at UNCLOS snart vil bli ratifisert, også av USA. De vil da bli den siste polstaten som slutter seg til konvensjonen, og det er dermed ingen tvil om hvilken jurisdiksjon som gjelder for en eventuell disputt langt nord. Det har for øvrig vært foreslått av enkelte parlamentarikere at det skal opprettes en egen Arctic Treaty, i likhet med the Antarctic Treaty. Dette er et syn Norge ikke stiller seg bak, ettersom man mener UNCLOS vil være mer enn dekkende i Arktis.
Russland kom nylig med klar melding til EU angående en eventuell situasjon som vil medføre bruk av militær makt. Dette er ikke et EU anliggende, og dere har ingen råderett i regionen ettersom ingen EU stater er Arktiske stater. Det var uttalelsen fra den russiske ambassadøren i Brussel.
Utvinning av olje og gass har naturlig nok vært et tema i stort sett alle debatter som angår Arktis. Det anslås at en fjerdedel av verdens gassressurser befinner seg i harde og vanskelig tilgjengelige forhold nord for polarsirkelen. Et forslag fra enkelte (miljø) partier i parlamentet, som ble trukket like før de skulle begynne valgkampen, gikk faktisk ut på å forby drilling etter olje og gass i Barentshavet og i Arktis de neste femti årene mens man venter på nye vitenskapelige studier. Det vil for meg være underlig om EU skulle forby oljeleting på et lands suverene kontinentalsokkel.
Jeg sier meg enig med Jonas – det meste er nord. Og det ser ut til at alle vil ha en del av kaka, enten de vil eller ei.
Benedicte Solaas
Innlegg
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar