Jernteppet senker seg over norsk Europa-politikk

Europaparlamentsvalget i går engasjerte velgere og media over hele EU på en ny måte: Både på YouTube, Facebook og gjennom tradisjonelle medier - fra Lisboa til Stockholm - har det blitt artikulert europeiske løsninger omkring klima, sysselsetting og fildeling, temaer som er genuint overnasjonale i sin natur.

Dette er spørsmål som opptar velgerne, der de ønsker europeiske løsninger (Eurobarometer 71.1). Belgias tidligere statsminister og nyvalgt Europaparlamentariker Guy Verhofstadt krever et overnasjonalt finansielt overvåkningsorgan for å sikre åpenhet og reguleringer av bankene og en ny europeisk "grønn" investeringsplan (à la Delors Indre Marked) som et svar på finans og klimakrisen. Han har med disse parolene samlet store velgermasser over hele Europa de siste ukene, www.guyverhofstadt.be.

Men disse temaene glimrer dessverre med sitt fravær i norsk politisk debatt.

Dessuten blir det nye Europaparlament med Lisboa-traktaten (avhengig av at Irland sier ja i folkeavstemningen i oktober) kraftig forsterket og får økt myndighet på flere områder, blant annet klima og asyl. De neste fem årene vil vi se et Europaparlament som gjennom EØS får stor innflytelse på norsk lovgivning, og et demokratisk underskudd som vokser seg større i Norge og mindre i EU.

Dette blir nok heller ikke debattert i Norge foran Stortingsvalget 14. september.

Norske medier hadde en ganske entydig negativ dekning av EP valget. TV2 fokuserte på udugelige Europaparlamentarikere – "De er godt betalte, men møter knapt på jobben" (www.tv2.no). Dessuten rapporterte de kun fra Brussel, noe som gir et elendig utgangspunkt for å dekke et Europavalg som foregår mer i Flandern, Latvia, Baskerland osv, ikke på Place Luxembourg i Brussel. Det er helst i Norge at man ser på EU som en slags enhetsstat styrt fra Brussel, et vrengebilde som fyrer opp under den norske EU-angsten og undertrykker det politiske og kulturelle mangfoldet i Europa. Det at det svenske Piratpartiet løfter fildeling, ungdom og dataintegritet inn i det nye Europaparlamentet gjennom sin nye MEP, var en stor sak over hele Europa i går, men ikke i Norge.

Både NRK og de fleste avisene fokuserte på de høyre-ekstreme partienes frammarsj og det lave valgfremmøtet (43 % i år mot 45 % ved siste valg). Men samtidig er det klart at valgdeltakelsen ble trukket ned av de landene der valgkampanjen var EU-negativ og nasjonalistisk, som i Storbritannia. Mens Sverige som satset på en veldig grundig debatt om europeiske spørsmål, fikk EU-skeptiske partier bare 6 % av stemmene (Vensterpartiet), samtidig som valgdeltakelsen økte kraftig, fra 38 til 44 %.

EP-valget fikk stor oppmerksomhet i nye medier. Svensk TV har kjørt en massiv kampanje på YouTube (www.svt.se), franske kandidater rapporterte direkte fra sine valgkamparrangementer på Twitter, og det var mulig selv for nordmenn å følge de siste EP sesjonene på Europaparlamentarikernes Facebook profil.

Men først og fremst viste valget i går at klimaspørsmålet blir helt sentralt i det nye Europaparlamentet. De grønne partiene har gjort gode valg, blant annet i Frankrike der Eva Joly ble første norske statsborger i EU-parlamentet, http://www.europabloggen.no/. I Sverige hadde Miljöpartiet god framgang og kan sende to representanter til Brussel, samtidig som de fikk velgerne med seg på sin nye EU-positive holdning.

Det nye Europaparlamentet vil kreve massive europeiske klima tiltak, noe som bør skape politisk oppmerksomhet også i Norge.

Hvis ikke vårt kollektive jernteppe i forhold til Europa forblir det mest behagelige.