mandag 28. september 2009

En mager trøst

Lite minner om det vi i Norge kjenner som Valgdagen i München denne søndagen, den 27. september 2009. Et forbud mot alkoholservering ville vært utenkelig midt under Oktoberfest, og selv lørdagens terrotrussel fra Al Quaida mot festområdet Münchner Wiesn ser ikke ut til å ha nevneverdig innflytelse på stemninga. For enkelte er dette dog - på tross av at ølinntaket antyder noe annet - en alvorets stund.
Solskinnet over takhvelvingen i Ochsenbraterei-teltet er på ingen måte tilstrekkelig til å oppmuntre de tilstedeværende medlemmene fra vårt sosialdemokratiske søsterparti SPD denne søndagen, særlig etter at de første valgdagsmålingene tikker inn rundt kl. 18. Målingene skal vise seg å holde stikk kvelden ut.

En mager trøst må det være at arvefienden CSU - Bayerns kristenkonservative - gjør sitt dårligste valg til den tyske Forbundsdagen noensinne, og at Tysklands kristenkonservative CDU/CSU ender på sitt nest verste resultat gjennom tidene: 33,8 %. Det er imidlertid ikke dette som gjør at storkoalisjonen CDU/CSU + SPD faller, det er sosialdemokratenes eget elendige resultat som nå baner veien for en ren høyreregjering, der CDU/CSU går sammen med liberale FDP, som har gjort sitt beste valg med 14,6 %.

SPD, det en gang så brede folkepartiet i EUs største land har nå opplevd det som Det Norske Arbeiderpartiet fikk lide i 2001 - med en nedgang på hele 11,2 prosentpoeng og dermed tidenes verste resultat på 23 % oppslutning ligger partiet i kne. Die Linke, som til dels kan sammenlignes med Norges SV, er oppe i 11,9 % og de fleste stemmene har de tatt fra SPD. Velgerne har talt: SPDs deltakelse i en koalisjon med de konservative, med CDUs Angela Merkel som kansler, gjorde ingen lykkelig (se forøvrig forrige innlegg på denne bloggen). SPDs utelukkelse av regjeringssamarbeid med die Linke har tydeligvis ikke gagnet partiet, tvert i mot. Lufta er gått ut av de tyske sosialdemokratene, og partileder Franz Müntefering har i dag antydet i tysk media at han kan trekke seg.

Om dette vil føre til en tysk utgave av det rød-grønne regjeringsalternativet om fire år er for tidlig å spå, men at dette er en sorgens dag for det europeiske sosialdemokratiet er det ingen tvil om. Labour-bastionen i Storbritannia står med stor sannsynlighet for fall neste år.

Da vil alle EUs fire største land (Tyskland, UK, Frankrike og Italia) være styrt av høyrekreftene. Tendensen vi så i valget til Europaparlamentet i juni 2009 er klar, og nå bekreftet i nok et stort medlemsland.

Vi får bare håpe at Halvdan Sivertsens spådom i Kjærlighetsvisa holder stikk om ikke lenge:

At folk vil våkne;
og at vinden i fra høyre snart må snu.

j.

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar