Finanskrise, Island og Icesave

Bankhasarden på Island har fått stor oppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. I Norge har det vært mange artikler om Islands skjebne post-Icesave, og 15. januar i år var i så måte en bra dag. Både i Dagsavisen og i Morgenbladet kunne man lese artikler som gir et innblikk i situasjonen på Island.

BI professor Øystein Noreng argumenterer i Dagsavisen for at Norge bør komme Island til unnsetning ved å gi økonomisk støtte, mens Europaparlamentariker og korrupsjonsjeger Eva Joly uttrykker essensielt det samme i hennes faste spalte i Morgenbladet. Norge bør komme Island til unnsetning ved å gi lån, slik at de kan få økonomien på fote igjen. Begge artiklene viser til en artikkel i Financial Times, der Icesave-saken hevdes å ikke skulle hindre de pågående EU-medlemskapsforhandlingene.

Noreng og Joly synes å være uenige om betingelsene for et slikt lån, Joly mener at lånet skal være betingelsesløst, mens Noreng mener noen forutsetninger bør ligge til grunn for den eventuelle hjelpen. Norengs forutsetninger er innskjerping av finansnæringen på Island, samt en mulig rettslig forfølgelse av de ansvarlige for krisen. Det høres ut som bedre og mer demokratiske betingelser enn fra andre lånegivere, for eksempel IMF.

Å kreve rettslige skritt mot de ansvarlige for Islands finanskrise, høres ikke direkte radikalt ut. Islands økonomi har blitt satt tiår tilbake, arbeidsledigheten har økt dramatisk og ligger på rundt 7 prosent, inflasjonen gikk til himmels og den nasjonale gjeldsgraden har økt, og vil komme til å øke dramatisk, hvis dagens forslag til løsning på Icesave-saken blir godtatt i folkeavstemning. Likevel, det bør være opp til det Islandske folk og folkevalgte å kreve et slikt rettslig oppgjør. Og nettopp derfor bør Norge la være å kreve slike garantier fra Island.

Eva Joly har to hovedargumenter for Norsk støtte til Island, et geopolitisk og et kulturelt/sosialt. Det første først. Hvis Island ser seg tvunget til å ta i mot støtte fra Russland, vil Norges innflytelse i Nordområdene kunne svekkes. Dette kan vel være riktig, men synes ubetydelig all den tid Island er NATO-medlem. I dagens Nordområdebilde er et slikt scenario, der Russland bruker Island som en slags midtatlantisk militærbase, ikke akkurat sannsynlig. Det kulturelle argumentet til Joly er å påpeke Norges lange og gode forhold til Island, de historiske båndene og takknemlighet for Snorresagaen. Joly synes å mene at Norge bør støtte opp om Island på grunn av et slags altruistisk naboperspektiv.

Joly sine argumenter er kanskje ikke 100 prosent, og hadde det vært spørsmål om å gi økonomisk støtte til Island eller Haiti, ja, så hadde valget ikke vært Island, uansett hvor mange, tette og sterke historiske bånd vi måtte ha med øyværingene. Vi i Norge er derimot i en smått privilegert posisjon og kan si; ja vel, begge deler.

Og nå viser det seg at Jonas Gahr Støre kanskje skal megle i Icesave-konflikten, noe som ikke høres helt borte vekk ut all den tid Støre arbeider for sterkere relasjoner i Nordområdene, så da går vi kanskje en løsning av Icesave-saken i møte.