Den europeiske sosiale og økonomiske værmeldinga

Knut Arne Sanden, LOs Brussel kontor

Da finanskrisa spredde seg fra Wall Street la den seg som ei mørk askesky over hele Europa, Norge inkludert. Men etter hvert som Stoltenberg regjeringen kom med tiltak ble ”flyforbudet” i Norge etter hvert opphevet. Siden den gang er det riktig å si at sammenlignet med de fleste andre land i Europa har Norge hatt tilnærmet sammenhengende økonomisk høytrykk med enkelte overskyete områder og noen regnskurer i deler av landet.

Norge gjennomførte et lønnsoppgjør med en økonomisk ramme på mellom +3,5 og +4;0 prosent, med enkelte streiker. I andre land streikes det mot en lønnsgang på MINUS foran et to sifret tall.

Norge har en ledighet på 3,5 prosent mens Europa i gjennomsnitt har 10 prosent. Spania har 20,5 prosent

To land har overskudd i statsbudsjettene: Norge og Sveits.

To av 27 EU land innfrir EUs egne budsjett krav om maksimalt 3 prosent underskudd på statsbudsjett og 60 prosent gjeld av BNP, det er Sverige og Estland.

Hvis vi ser på resten av værkartet for Europa er det stort sett overskyet, mye uvær og torden særlig i Sør Europa og Vest Europa. Lavtrykkene har stått i kø de siste to årene og værprognosen er fortsatt negativ med en svak optimisme..

Island. Overskyet, mye regn og vind. Det land i Europa som ble rammet først og hardest. Halvering av valutaen over natta, fordobling av huslån og billån som var tatt opp i Yen eller €uro. Fortsatt krise selv om asken har lagt seg og det spirer litt på bakken..

Sverige: Lett overskyet; ledighet 8,2 prosent, 20 prosent blant ungdom noe som forklarer hvorfor det nesten er umulig å få bestilt noe på en kafé eller hotell i Norge uten at svaret kommer på svensk.

Litt lysere utsikter etter hvert, men fortsatt høy ledighet.

Finland og Danmark: Lett skydekke med enkelte kutt i offentlig budsjetter, men ikke dramatisk: Danmark forslag om å kutte i førtidspensjon, ledigheten er 6,9 prosentnesten en fordobling på noen få år. Ledighetstrygd perioden settes ned fra fire til to år.

Finland: Overskyet oppholdsvær, sliter med ledighet på 8,5 prosent, men har historisk vært vant med tøffe tak.

Ser vi vestover er værbildet svært mørkt.

Irland ble særlig sterkt rammet pga store utenlandske investeringer: Frys og kutt i lønninger særlig i offentlig sektor, ned 5 prosent i 2009 noe mer i 2010.. Boligpriser i fritt fall, men lånene faller ikke. Et banksystem og regjering som vakler. Europas høyeste statsbudsjettunderskudd 11,9 prosent.

Storbritannia: Den kraftige vestavinden fra Irland rammer nå Storbritannia hvor ALLE budsjetter kuttes ca 20 prosent. Regjeringens egne tall sier at dette betyr nesten 500 000 færre jobber i offentlig sektor. I tillegg kuttes sosiale stønader og barnetrygden gjøres behovsprovet. Offentlig innkjøp kuttes også noe som rammer privat sektor. Fagbevegelsen mobiliserer mot forslagene noe som kan bli en ny misnøyens vinter slik det var på Thatcher tiden. Men landet har Europas høyeste offentlige gjeldsbyrde, større enn Hellas sin.

BENELUX LANDENE: Forholdene tatt i betraktning: stabilt lett overskyet og oppholdsvær;

Nederland har etter lange forhandlinger fått en konservativ regjeringen med støtte fra et innvandrerfiendtlig parti som nok vil kutte mye i budsjettene. Pensjonsalder skal økes med to år.

Belgia har for tiden ingen regjering som kan foreta kutt. Det største partiet NVA i Flandern ønsker nok sterke kutt i det øyeblikk det får makta.

Luxembourg har orden i økonomien og klarer seg ganske bra med ledighet på fem prosent.

Frankrike er preget av uvær og stadige lynnedslag etter at regjeringen har diktert en økning i pensjonsalder fra 60 til 62år ruten a konsultere partene. Full opptjening heves fra 65 til 67 år og levealderen justeres. Streikene dreier seg om å komme i dialog med regjeringen. Usikre værusikter.

Spania, Portugal og Hellas: Økonomisk tornado gjennomført av sosialistiske regjeringer, som kutter budsjetter og fryser eller kutter i offentlig lønninger

I Hellas vil offentlige ansatte få en nedgang i reell lønn på mer enn ti prosent.

Spania: Lønnsfrys og lønnskutt på 5 prosent og store endringer i ansettelsesbeskyttelsen og mer bruk av deltid og vikarer. Ledigheten er over 20 prosent 42 prosent for ungdom under 25 år. Har hatt generalstreik en dag, flere kan ventes.

I Italia foreslås også en rekke kutt som møtes med massive faglige reaksjoner.

Portugal: Dramatiske kutt i offentlig sektor, lønn ned fem prosent. Kriseforlik med opposisjonen.

Tyskland: Pensjonsalder opp fra 65 til 67 år ellers er situasjonen stabil. Utsiktene er noe bedre med ganske sterk vekst og synkende ledighet, laveste på 18 år med 7,5 prosent. Kjøpekraften ned ti prosent siden år 2000

Østerrike: Overskyet, noe regn.

Sveits: Oppholdsvær og noe sol;

”Nye” medlemsland: Ulike varianter av regn og torden. De ble spesielt hardt rammet av tilbakeslaget i økonomien.

Ungarn: Ansatte mister sin 13. månedslønn dvs. minus 12 prosent

Romania er ille ute med 25 prosent kutt i offentlige lønninger

Bulgaria: Enda verre.

Tsjekkia: Ikke så ille og litt bedring

Slovenia: Usikkert

Slovakia: Noe bedre til neste år.

Polen har klart seg ganske bra pga svingende valuta, eneste land med positiv vekst i 2009 1,9 prosent og 3,2 i 2010

Litauen: Ledighet 14,8 prosent store problemer

Latvia: Ledighet 19,5 prosent har det ille siden de har låst sin valuta til Euroen. Offentlige lønninger ned 25 prosent

Estland: Noe bedre, men ledighet på 18 prosent. Får antakelig €uro fra 1. januar 2011.

Norge er i en absolutt særstilling. Mens kjøpekraften for lønnsmottakere i en rekke land vil gå ned eller stå stille, så øker den i Norge. Statsbudsjettet for 2011 ble forslått med en liten økning. Men den svake veksten i europeiske økonomi som nå ytterligere svekkes gjennom store kutt i offentlig budsjetter, vil ha en negativ innvirkning på norsk etterspørsel.

Europa er fortsatt det viktigste markedet for Norges eksportbedrifter. Disse vil derfor kunne få føle at etterspørselen synker og ikke minst at konkurransen skjerpes. Dette kan ramme norske arbeidsplasser. Derfor har LO i forbindelse med neste års statsbudsjett pekt på behovet for reserver som kan iverksettes raskt dersom det er nødvendig.

Det som i denne situasjonen oppleves som verst er den store ungdomsledigheten. Europa opplevde i forrige århundre to verdenskriger. I begge mistet man flere ungdomskull på slagmarkene. Nå er Europa i ferd med å miste flere ungdomskull, denne gangen på arbeidsmarkedene siden de aldri kommer inn. Dette skaper grobunn for både politisk passivitet og aksjonisme slik en ser det siste særlig i Frankrike. I andre land ser vi det i form av lavere valgdeltakelse. Mange av de som går til valgurnene stemmer på partier som er klart innvandrerfiendtlige og høyreorienterte. Dette har vi sett både i Belgia, Nederland og i Ungarn i år.

Det er derfor grunn til å minne om at framveksten i mellomkrigsårene både i Tyskland, Italia og Spania av klare høyreideologier, skjedde på bakgrunn av en økonomisk krise med høy arbeidsledighet. Konsekvensene var katastrofale.

Derfor er det bekymringsfullt at det ikke settes inn større ressurser mot arbeidsledigheten.

Neste år skal den europeiske fagbevegelsen samles til kongress i Aten i Hellas, i en krisetid som de fleste grekere aldri har opplevd før. Hovedslagordet må innebære at vi setter vanlige folk først. Det er ikke vanlige folk som har satt i gang finanskrisen og det er derfor urimelig at de skal betale så dyrt for å rydde opp. Vi burde kanskje ta slagordet fra opprøret i DDR i 1989: Det er vi som er folket. Wir sind das Volk!

I Brussel mobiliserte europeiske fagbevegelse 100 000 medlemmer den 29. september som var den europeiske aksjonsdagen. Kravet var: Nei til smalhans, ja til vekst og sysselsetting. Meldingen til europeiske politikere var ikke til å misforstå. Om de har gjør noe med det er mer usikkert.

LO deltok i demonstrasjonen i solidaritet med våre kollegaer i andre land. Det ofte kan være vanskelig å forklare situasjonen i Norge, ikke minst å bli trodd.

Mange tror at dette ene og alene skyldes våre olje og gassinntekter. Men det er ikke forklaringen. Forklaringen ligger i den politikk som regjeringen fører og det ansvar som LO utviser i inntektspolitikken.