Overskriften er neppe universell, men for undertegnede har denne helgen blitt en sterk og personlig opplevelse av hva det betyr at folk bryr seg, også langt fra der ondskap finner sted. Tankene går til Arnulf Øverlands berømte ord:
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv
Allerede i dramaets første timer hadde jeg grunn til å frykte at bekjente var blant ofrene, og som så mange andre fikk jeg bekreftelsen i løpet av helga. I vår verden av sosiale nettverk strømmet støtteerklæringer inn fra første stund, og det er ikke bare tomme ord. Det varmer.
Her i Belgia fant jeg kun Al-Jazeera som kunne streame direkte nett-TV fra Oslo fredag ettermiddag. Den arabiske kvalitetssenderen satte selv søkelyset på ekstrem islamisme som en mulig årsak til bombeangrepet, før Utøyamassakeren ble kjent. Jeg undres hva de snakker om der nå, men jeg orker ikke se mer nett-TV med det første. Journalismen har blitt mer detaljert enn folkehelsa har godt av.
Angrepet ser i alle fall ut til å ha hatt svært klare målskiver. Demokratiet i bredere forstand, og sosialdemokratiet i særdeleshet. Arbeiderpartiet som statsbærende parti i store deler av norsk etterkrigstid – eller rettere sagt dets fremtid, fremtidas ledere – ble syndebukk for det den selvutnevnte bøddelen har omtalt som islamisering og et svik mot nasjonale norske og kristne verdier. Landsmoderen, eller “–morderen” som han kalte henne, skal også ha vært blant dem han ville til livs. Som mange av dem som nå ufattelig er borte for alltid, skulle hun blø og dø for hennes store toleranse, for hennes hjerte som rakk utover oljerike Norges landegrenser.
Det er nettopp slik den internasjonale solidariteten virkelig settes i et nytt lys for meg. Det jeg og mange andre med meg som har internasjonale venner opplever som en oppløftende støtte i disse dager, er nettopp hva denne mannen ville berøve Norge. Evnen og viljen til å bry seg om de andre, og om den urett som ikke rammer oss selv.
I går, søndag 24. juli, toget jeg til Antwerpen. For første gang i de 3 ½ år jeg har bodd her til lands besøkte jeg den norske sjømannskirka der, i drift siden 1870 og dermed den eldste i verden. På formiddagen hadde det vært en fullsatt minnetjeneste, presten hadde valgt å snakke på engelsk grunnet det store oppbudet av belgiere som kom for å vise omtanke. Kondolanseboken var full av støtteerklæringer på nederlandsk og andre språk i tillegg til norsk. Det varmer.
På kvelden, utenfor Antwerpens praktfulle sentralstasjon, organiserte Animo, datterpartiet til sosialdemokratiske Sp.a og dermed AUFs søsterparti i Flandern, en vakker, fredelig minnestund til ære for ofrene (bildet). Flere av medlemmene i Animo kjenner personlig AUF-medlemmer som de har møtt i internasjonale sammenhenger. De skulle i etterkant ta nattoget til et slikt arrangement som de frem til fredag hadde gledet seg veldig til. Usikkerheten rundt deres AUF-venners skjebne preget minnestunden sterkt. Jeg snakket i etterkant med en av styremedlemmene i Animo, Maite Morren, og takket for at de bryr seg. Jeg sa til henne: det varmer.
Som leder for Arbeiderpartiets lokallag i Brussel får jeg ofte mail fra våre søsterlag fra andre Europeiske land. Denne helga har det vært spesielt. På Facebook er det opprettet en støttegruppe fra PES/S&D – sosialistene og sosialdemokratene i Europaparlamentet – der støtteerklæringene strømmer inn fra hele kontinentet. Det varmer.
Min kjære, som jobber i det polske EU-formannskapsteamet, fortalte meg at man i dagens møter i Rådet holder ett minutts stillhet for ofrene i utenforlandet Norge. Det varmer.
Statsministerens og andres taler i helgen har vært en lettelse for oss som nå vil slå ring om de verdiene en ond mann ville til livs. Ondskap kan ramme overalt, også i Jens’ ungdoms paradis. Vårt svar må være mer demokrati, mer åpenhet, men aldri naivitet, sa Jens Stoltenberg. De ordene gir allerede gjenklang verden over, og står i skarp kontrast til hvordan enkelte politikere i andre land har reagert i lignende sammenhenger. Det får vi være stolte av. Men la meg legge til dette: det må også være mer solidaritet og omtanke. For nå vet vi hvordan det varmer, å ikke stå alene.
Jonas Helseth
Leder, Brussel Arbeiderpartilag
Innlegg
