Brussel Arbeiderpartilag

Internasjonal solidaritet får en ny mening

2011-07-25T11:52:00.003+02:00

Overskriften er neppe universell, men for undertegnede har denne helgen blitt en sterk og personlig opplevelse av hva det betyr at folk bryr seg, også langt fra der ondskap finner sted. Tankene går til Arnulf Øverlands berømte ord:

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv

Allerede i dramaets første timer hadde jeg grunn til å frykte at bekjente var blant ofrene, og som så mange andre fikk jeg bekreftelsen i løpet av helga. I vår verden av sosiale nettverk strømmet støtteerklæringer inn fra første stund, og det er ikke bare tomme ord. Det varmer.

Her i Belgia fant jeg kun Al-Jazeera som kunne streame direkte nett-TV fra Oslo fredag ettermiddag. Den arabiske kvalitetssenderen satte selv søkelyset på ekstrem islamisme som en mulig årsak til bombeangrepet, før Utøyamassakeren ble kjent. Jeg undres hva de snakker om der nå, men jeg orker ikke se mer nett-TV med det første. Journalismen har blitt mer detaljert enn folkehelsa har godt av.

Angrepet ser i alle fall ut til å ha hatt svært klare målskiver. Demokratiet i bredere forstand, og sosialdemokratiet i særdeleshet. Arbeiderpartiet som statsbærende parti i store deler av norsk etterkrigstid – eller rettere sagt dets fremtid, fremtidas ledere – ble syndebukk for det den selvutnevnte bøddelen har omtalt som islamisering og et svik mot nasjonale norske og kristne verdier. Landsmoderen, eller “–morderen” som han kalte henne, skal også ha vært blant dem han ville til livs. Som mange av dem som nå ufattelig er borte for alltid, skulle hun blø og dø for hennes store toleranse, for hennes hjerte som rakk utover oljerike Norges landegrenser.

Det er nettopp slik den internasjonale solidariteten virkelig settes i et nytt lys for meg. Det jeg og mange andre med meg som har internasjonale venner opplever som en oppløftende støtte i disse dager, er nettopp hva denne mannen ville berøve Norge. Evnen og viljen til å bry seg om de andre, og om den urett som ikke rammer oss selv.

I går, søndag 24. juli, toget jeg til Antwerpen. For første gang i de 3 ½ år jeg har bodd her til lands besøkte jeg den norske sjømannskirka der, i drift siden 1870 og dermed den eldste i verden. På formiddagen hadde det vært en fullsatt minnetjeneste, presten hadde valgt å snakke på engelsk grunnet det store oppbudet av belgiere som kom for å vise omtanke. Kondolanseboken var full av støtteerklæringer på nederlandsk og andre språk i tillegg til norsk. Det varmer.

På kvelden, utenfor Antwerpens praktfulle sentralstasjon, organiserte Animo, datterpartiet til sosialdemokratiske Sp.a og dermed AUFs søsterparti i Flandern, en vakker, fredelig minnestund til ære for ofrene (bildet). Flere av medlemmene i Animo kjenner personlig AUF-medlemmer som de har møtt i internasjonale sammenhenger. De skulle i etterkant ta nattoget til et slikt arrangement som de frem til fredag hadde gledet seg veldig til. Usikkerheten rundt deres AUF-venners skjebne preget minnestunden sterkt. Jeg snakket i etterkant med en av styremedlemmene i Animo, Maite Morren, og takket for at de bryr seg. Jeg sa til henne: det varmer.

Som leder for Arbeiderpartiets lokallag i Brussel får jeg ofte mail fra våre søsterlag fra andre Europeiske land. Denne helga har det vært spesielt. På Facebook er det opprettet en støttegruppe fra PES/S&D – sosialistene og sosialdemokratene i Europaparlamentet – der støtteerklæringene strømmer inn fra hele kontinentet. Det varmer.

Min kjære, som jobber i det polske EU-formannskapsteamet, fortalte meg at man i dagens møter i Rådet holder ett minutts stillhet for ofrene i utenforlandet Norge. Det varmer.

Statsministerens og andres taler i helgen har vært en lettelse for oss som nå vil slå ring om de verdiene en ond mann ville til livs. Ondskap kan ramme overalt, også i Jens’ ungdoms paradis. Vårt svar må være mer demokrati, mer åpenhet, men aldri naivitet, sa Jens Stoltenberg. De ordene gir allerede gjenklang verden over, og står i skarp kontrast til hvordan enkelte politikere i andre land har reagert i lignende sammenhenger. Det får vi være stolte av. Men la meg legge til dette: det må også være mer solidaritet og omtanke. For nå vet vi hvordan det varmer, å ikke stå alene.

Jonas Helseth

Leder, Brussel Arbeiderpartilag

Møteinvitasjon: Morgendagens Arktis - Hva har vi i vente?

2011-05-16T10:03:00.000+02:00

Velkommen til et åpent kunnskapsmøte i regi av Brussel arbeiderpartilag mandag 23. mai kl. 1830 på Forskningsrådets Brusselkontor i Rue de Trone 98 (lenke til kart).

(Invitasjonen må gjerne spres videre til andre dere tror vil finne interesse av å delta. Av praktiske årsaker ber vi om at påmelding skjer til erik.sandquist@gmail.com innen 20. mai.)

Hva slags klimatiske endringer observerer og forventer vi Arktis, og ikke minst, hva slags konsekvenser disse endringene vil få for EU og resten av verden?

Det er allerede store forventninger til hva dette kan komme til å bety med henhold til tilgang på viktige ressurser som mineraler, olje og gass.

Hva slags politisk handlingsrom følger av den naturvitenskapelige kunnskapen som nå innhentes?

Dette er spørsmål forsker og forskningsrådgiver Øyvind Paasche fra Universitetet i Bergen vil gå inn i når Brussel arbeiderpartilag inviterer til et åpent møte om morgendagens Arktis.

Arktis på dagsorden

Denne uken avholder Arktisk råd sitt ministermøte på Grønland og man skal blant annet diskutere Europakommisjonens ønske om observatørstatus.

Universitetet i Bergen er et aktivt medlem av nettverket av universiteter med fokus på arktisk forskning og utdanning, UArctic, og det er i denne sammenheng Øyvind kommer til Brussel for å delta på et møte de gjennomfører sammen med Europaparlamentets EU-Arctic Forum.

Kunnskapsutvikling om nordområdene er et av satsingsområdene i regjeringens forskningsmelding, Klima for forskning, St. meld. nr. 30 (2008-2009) og i både Kunnskapsdepartements og Forskningsrådets innspill til fremtidige satsingsområder for EUs neste forskningsprogram.

En dyktig kunnskapsformidler

Øyvind er for tiden forskningsrådgiver på Forskningsadministrativ avdeling med ansvar for nordområdesatsingen og den marine klyngen i Bergen som bringer sammen aktører fra næringslivet, forsknings- og utdanningsinstitusjonene og offentlige institusjoner i Bergensregionen. Han har doktorgrad og har arbeidet som forsker på det internasjonalt anerkjente senteret for fremragende forskning, Bjerkenessenteret for klimaforskning, UiB.

At Øyvind kan formidle faget sitt og kan dette feltet tror jeg disse lenkene vil overbevise dere om:

Artikkel: The new Arctic: trade, science, politics

Foredrag om klima på P2 akademiet

Bok: "Hva er klima" Universitetsforlaget 2009.

Merkel og Tyskland stjal oppmerksomheten på EU-toppmøtet 4. februar

2011-02-11T14:38:00.009+01:00

Dette er en omskrevet artikkel, først publisert på Trøndelags Europakontor sine nettsider 08.02.2011.

Av: Magnus Kjøraas

Energitematikken for møtet 4. februar var allerede bestemt av rådspresident Herman von Rompuy i forkant av møtet, men utviklingen i Egypt og den økonomiske situasjonen i Europa stjal mye av oppmerksomheten.

I forkant av Det europeiske råd (DER) fredag, ble det kjent at Tyskland og Frankrike nå arbeider for å etablere en fiskal union i tillegg til den allerede eksisterende Den økonomiske og monetære union (ØMU). Bakgrunnen for initiativet som blir kalt Pakten for konkurranseevne, er de redningspakkene som i det siste har blitt utstedt til EU-landene Hellas og Irland. Initiativet, som er ledet av forbundskansler Angela Merkel, vil harmonisere arbeidsrettsbestemmelser og bedriftsbeskatning i hele ØMU. Det vil bli forbudt med inflasjonsjustert lønnsbestemmelse og man vil øke pensjonsalderen i hele ØMU til 67. I forslaget kreves det også at landene vedtar grunnlovsendringer som harmoniserer landene med hensyn til fremtidige offentlige budsjettunderskudd og låneopptak.

Forbundskansler Angela Merkel og frankrikes president Nicolas Sarkozy hadde samsnakket i forkant av EU-toppmøtet. Det blir møtt av sterk kritikk av mange. Her fotografert ved Kanzleramt, foran den tyske Riksdagsbygningen. Foto: bundesregierung.de.

Initiativet, som ble presentert stats- og regjeringsjefene under lunsjen til EU-toppmøtet(og derfor ikke var en formell del av EU-toppmøtet), vil hvis iverksatt kunne medføre en mye sterkere samordning av landenes budsjett-,nærings-, arbeids- og skattepolitikk. I løpet av de siste dagene har initiativet tiltrukket seg vesentlig oppmerksomhet og kritikk fra mange hold. Land som Østerrike og Belgia kritiserte forslaget om å fjerne lovfestet rett til inflasjonsjustering av lønn, Hellas kritiserte elementene som krevde grunnlovsendring. Internt møter Angela Merkel og CDU/CSU ikke bare sterk kritikk fra opposisjonen, men også fra koalisjonspartneren FDP. Kritikerne mener at initativet har vært drøftet for lite, og at slike forslag må tas opp i nasjonalforsamlingen før de kan presenteres på et europeisk nivå.

Likevel, hvis initiativet blir vedtatt vil Tyskland gå med på å øke makten til den nylig opprettede europeiske stabilitetsmekanisme (EFSF), blant annet ved å øke dens lånekapasitet. Detaljene i pakten vil ikke bli presentert før ved neste EU-toppmøte 25. mars, og det kan hende at det endelige forslaget da vil være mer moderat enn dagens, da forslaget allerede har vakt til dels sterke reaksjoner fra andre hovedsteder rundt om i Europa. En anonym kilde uttalte blant annet til EUobserver (se link under) “Med dets veldig tøffe, suverenitets-eroderende elementer, er det veldig sannsynlig at dette initiative vil bli motarbeidet av mange medlemsstater”. Det kan også komme på tale med et eget ekstraordinært EU-toppmøte i mars der euroen vil være hovedtema.

Etter siste tids maktskifte i Tunisia og folkeopprør mot sittende president i Egypt Hosni Mubarak , var det naturlig at dette ble et tema for Det europeiske råd. EU-lederne ble likevel ikke enige om å anmode Hosni Mumbarak om å fratre som president, men understreket at det vil være på sin plass med en “ordnet overgang”. Videre fordømte DER bruken av vold, deriblant vold mot journalister, og hindring av fri flyt av informasjon. EUs stats- og regjeringssjefer understreket retten til fredelige demonstrasjoner, og oppfordret til å starte overgangen til et mer pluralistisk styresett umiddelbart.

Selv om folkeopprøret i Egypt og det franko-germanske initiativet tok mye av oppmerksomheten, ble også den opprinnelige agendaen for møtet drøftet – nemlig utviklingen av et felleseuropeisk energimarked. Hovedpunktene som ble diskutert lyder kjent; fullføring av det interne energimarkedet, utbygging av infrastruktur, energisikkerhet og fossile energikilder, energieffektivisering, fornybardirektivet, teknologiutvikling og veien mot lavkarbonsamfunnet i 2050. Innovasjon sto også på den opprinnelige agendaen for møtet, men ble ikke tatt opp til diskusjon.

Kilder: Den norske delegasjonen til EU, Dagens Næringsliv, EUobserver og Der Spiegel.

Innovasjon på EUs dagsorden

2011-01-13T14:03:00.001+01:00

På EU-lederens toppmøte 4. februar står innovasjon og energi øverst på dagsordenen. Meddelelsen Innovation Union ble lansert 6. oktober av forsknings- og innovasjonskommisær Máire Geoghegan-Quinn og Antonio Tajani som er kommisær med ansvar for industri og entrepenørskap. Her får du innovasjonsunionen på 1 - 2 - 3.
Av Erik Sandquist

Innovation Union er et av syv såkalte flaggskipsinitiativ som går i dybden på hvordan EU skal nå målene man har satt seg i den nye ti-års strategien, Europa 2020, en strategi for smart, inkluderende og bærekraftig vekst, vedtatt av EU landenes ledere i juni 2010.

Europa 2020 gjentar blant annet Lisboa-målet om at 3 prosent av nasjonalstatenes BNP skal gå til forskning og innovasjon, men målet er ikke like statisk som i Lisboastrategien og det forventes at medlemslandene bidrar ulikt for å nå dette felles målet på EU-nivå.

Innovation Union setter nye mål og tidsfrister og introduserer også et nytt buzz-ord - European Innovation Partnerships. Disse partnerskapene som ser ut til å finne en form av offentlig og privat samarbeid og pilotinitiativet er kalt European Innovation Partnership on Active and Healty Aging.

Innovation Union ble positivt mottatt av konkurransekraftrådet i november og planen var at den skulle behandles av medlemslandenes ledere, det såkalte toppmøte, når de møttes i desember, men eurokrisen skjøv forsknings- og innovasjonspolitikken nedover på den politiske agendaen og er nå et av hovedpunktene på deres dagsorden den 4. februar.

Europaparlamentet

Det er mange som mener at Europaparlamentet (EP) har fått større innflytelse etter at Lisboatraktaten trådte i kraft for et år siden (1.12.2009) og ga EP medbestemmelsesrett på flere nye felt, inkludert forskning.

Europaparlamentet (EP) skal ha sin egen behandling og saksordfører Judith Merkies fra Nederland har fått ansvaret for legge frem en posisjon som forventes behandlet av EPs forskningskomite (ITRE) i slutten av mars og deretter i plenum i mai. EUA og andre paraplyorganisasjoner vil nok forsøke å benyttet denne prosessen i EP til å få støtte for sine syn. ITRE diskuterte Innovation Union for første gang 25.10 med innledning fra forsknings- og innovasjonskommisær Máire Geoghegan-Quinn.

Offentlige anskaffelser, standarder, EU-patent og ERA
Andre mommenter som skal få innovasjonsunionen på skinner innen 2020 er:

- fullføringen av det europeiske forskningsrommet (ERA) innen 2014 herunder blant annet den 5. frihet med fri flyt av forskere og kunnskap.

- fullføringen av arbeidet med å få på plass en egen EU-patent.
- smartere bruk av medlemslandenes offentlige anskaffelsesbudsjetter. Disse anslås å utgjøre rundt 18 prosent av samlet BNP i EU. Det foreslås at innovasjon skal bli en viktig del av anskaffelsesprosessen. Det er anslått at mye av forskjellen mellom EU og USA i privat bruk av midler til forskning og innovasjon ligger her.

- utbedring av standariseringssystemet. I løpet av 2011 vil Kommisjonen legge frem et lovforslag om hvordan standardprosessen i EU kan moderniseres og gjøres kjappere.

- på EU-nivå ønsker man å benytte en større del av budsjettet på konkurannsekraftsiden. Det er mye snakk om å benytte strukturfondene til forskning og innovasjon og FP8s viktigste oppgave blir å støtte oppunder EU 2020 strategien.

Innovasjonsambasadør: - ikke imponert over EUs nye innovasjonsstrategi

Bengt-Åke Lundvall, professor i økonomi ved Universitetet i Aalborg og en av EUs såkalte innovasjonsambasdører i forbindelse med EUs kreativitsår 2009, sammenligner i et intervju publisert i EurActive 26.10. Innovation Union med Kinas 15-års plan for forskning og innovasjon. Planen som løper fra 2006-2020 ledes av statsministerens kontor som igjen har delegert implementeringen til spesifikke organisasjoner og til og med personer.

Kritikken til Lundvall er at Innovation Union er for fokusert rundt forskningsdrevet innovasjon og fokuserer på områder der EU mangler traktatsmessig grunnlag til å styre prosesser.

Kilder

Europakommisjonens pressemeldingen om innovasjonsunionen.

Trang fødsel for det ungarske EU-formannskapet

2011-01-05T10:11:00.014+01:00

En versjon av denne artikkelen ble først publisert på Trøndelags Europakontor sine nettsider 04.01.2011.

Ungarn overtok 1. januar formannskapet i EU og problemene ser allerede ut til å tårne seg opp for det sentraleuropeiske landet.

Av: Magnus Kjøraas

Statsminister Viktor Orban og resten av den ungarske regjeringen blir kraftig kritisert i det Ungarn overtar EU-formannskapet. Den relativt ferske regjeringen i Ungarn har blitt møtt med massiv kritikk etter at den valgte å øke innflytelsen til et mediaråd ved å gi dette mulighet til å sanksjonere media som publiserer materiale som ikke er “politisk balansert” og som krenker “menneskelig verdighet”. Blant annet har Tysklands forbundskansler Angela Merkel advart regjeringen i Ungarn mot å skade rettsstatlige prinsipper, og overvåker Ungarns medielov med "stor oppmerksomhet".

Andre europeiske politikere har også uttalt sin missnøye med den nye loven. Lederen for den sosialdemokratiske partigruppen i Europaparlamentet, Martin Schulz, uttalte at Ungarn kunne stå foran "noen seriøse problemer [med resten av Europa]". Luxembourgs utenriksminister, Jean Asselborn, var enda sterkere i sin uttalelse; "EU-traktatenes ånd og tekst er ikke respektert" og videre "...om et slikt land [Ungarn] fortjener å lede EU. Og, om vi ikke gjør noe vil det bli vanskelig å snakke med Kina eller Iran om menneskerettigheter.".

Den nye medieloven møter også, nær sagt selvsagt, kritikk internt. Opposisjonen har forlangt å få vite hvordan denne loven er annerledes enn sensurlovene under den tidligere kommunistparti generalsekretæren János Kádár, og teipet demonstrativt igjen munnen i parlamentet. Noen ungarske aviser har publisert blanke forsider, som en protest mot loven.

Regjeringen i Ungarn blir ledet av statsminister Viktor Orban. Fidesz, partiet Orban representer fikk 52,7% av stemmene i parlamentsvalget som ble avholdt sent i april 2010. På grunn av mandatfordelingen gir dette et 2/3 flertall i den ungarske nasjonalforsamlingen, og regjeringen har derfor stor handlefrihet når det gjelder å få gjennom sin politikk. Fidesz sin politikk kan karakteriseres som høyrepopulistisk i sosiale anliggender, men konservativ i økonomiske.

I tillegg blir regjeringen også kritisert for å ha innført en lov som fører til at selskaper blir nødt til å betale en retroaktiv engangsskatt. Kommisjonens president, Jose Manuel Barosso, har mottatt et brev fra 15 store europeiske selskaper der de uttrykker sin misnøye med skatten. Regjeringen forsvarer skatten med at den vil være en engangsforeteelse, som tar sikte på å bedre hardt pressede statsfinanser.

Ungarns regjering og embetsverk blir også kritisert for å mangle evne til å kunne gjennomføre det ambisiøse økonomiske reformprogrammet som skal gjennomføres i EU i løpet av seksmånedersperioden Ungarns formannskap varer. De viktigste elementene i dette reformprogrammet vil være å få i land en traktatendring for å legitimere Den europeiske stabilitetsmekanisme (et permanent sikringsfond), den praktiske opprettelsen av denne stabilitetsmekanismen, 6 politikkforslag som tar mål av seg å sikre EU-landenes gjeld og opprettelsen av “Det europeiske semester”, som skal føre til at Kommisjonen kan overse nasjonale budsjetter.

Bortsett fra den økonomiske agendaen, vil også implementering av Stockholm-programmet, bedre forholdene til Europas Roma-befolkning og videreføring av forhandlinger med kandidatlandene på Vest-Balkan og Tyrkia, samt styrking av forholdet med EUs nærmeste naboer være prioriterte områder for det ungarske formannskapet.

Rent formelt vil det ungarske formannskapet stå ansvarlig for rådsmøter innenfor de fleste politiske sektorer, og setter i tillegg sin egen agenda for de neste seks månedene. Som en følge av Lisboa-traktaten blir Det europeiske råd, som samler medlemslandenes stats- og regjeringssjefer, ledet av rådspresident Herman van Rompuy, mens rådsmøtene for utenrikssaker vil bli ledet av Catherine Ashton – høyrepresentanten for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Kilder: Die Welt, Der Speigel, The Economist og nettstedet europeonline-magazine.eu.

EU endres, EØS består

2010-12-15T21:04:00.000+01:00

Knut Arne Sanden, LOs Brusselkontor

EU utvides og utvikles, men EØS-avtalens død er nok overdrevet, mener leder av LOs Brusselkontor i denne artikkelen.

Det har rent mye vann i havet og EU har endret seg dramatisk siden EØS- avtalen ble underskrevet for 18 år siden i Porto. Men det synes ikke i selve EØS-avtalen.

Nå reises det tvil både om selve avtalens levedyktighet, dens funksjon og ikke minst Norges forhold til et nytt EU. Ryktet om avtalens død er nok betydelig overdrevet og bekymringen om Norges rolle er i beste fall svært pessimistisk.

Utgangspunktet for de siste ukers debatt er for det første at norske ministere ikke møter EUs ministere der man har lykkes å ”invitere” seg inn. Det er dumt fordi det er en av de få politiske mulighetene Norge har til å bli informert og påvirke beslutninger. Den andre bekymringen er at EU organiserer en egen utenrikstjeneste og at forholdet til alle land, som ikke er med i EU, også kalt tredjeland, skal håndteres gjennom dette nye organet. Nå har man tidvis på EØS-siden oppfattet seg selv som å ha et ”spesielt forhold” til EU fordi man har EØS-avtalen. Man har kokketert med at Norge er et ”2,5 land” og ikke et 3. land som på tysk ikke høres spesielt vakkert ut.

Utenriksministeren er rask til å understreke at avtalen dekker de behov den var satt til å tjene, nemlig markedsgang til det indre marked. Det er korrekt. Vi skriver da 1988-89 og EU hadde fått sin første traktatendring siden Roma-traktaten så dagens lys i 1957. Den fikk navnet Enhetsakten og førte til at alle EFTA-land, også Sveits, flokket seg rundt Brussel og ville inn i det gjendøpte fellesmarkedet. Det var før Berlinmurens fall i november 1989 og EU-medlemskap var ikke på tale verken for nøytrale land som Finland, Sverige, Østerrike og Sveits, ei heller for NATO -landene Island og Norge. EØS-avtalen ble undertegnet etter murens fall. Da hadde fire av fem EFTA-land startet forhandlinger om medlemskap og Sveits hadde hoppet av EØS- sporet.

Siden da har avtalen ikke blitt endret utover at tre land meldte spillerovergang til EU- klubben, Finland, Sverige og Østerrike. Når avtalen omtales som ”dynamisk” er det fordi den legger på seg 30-40 rettsakter (direktiver o.a.) etter hvert møte i EØS-komiteen, åtte i året. Avtalen dekker nå rundt 7000 direktiver, som i henhold til ulike regnemestre utgjør mellom 20-70 prosent av EUs lovgivning, - i mengde. Men selve grunnteksten i EØS-avtalen er statisk, som støpt i betong. EØS-landene på EFTA-siden er fortsatt bare tre, Norge og Island samt Liechtenstein som først søkte etter at Sveits hadde sagt nei. På den andre siden av EØS-bordet, på EU siden har det skjedd store endringer. Før blekket ble tørt under EØS-avtalen hadde EU med sine da 12 land i 1991 blitt enige om en helt ny traktat, Maastrichttraktaten. Der dukket den felles valutaunionen opp, kravene til lav inflasjon, 3 %, lav offentlig gjeld, 60 % og lave budsjettunderskudd ,3%, omtalt som Maastricht-kriteriene. EF, de europeiske fellesskaper ble til EU, den europeiske unionen. En felles uten- og sikkerhetspolitikk skulle man også prøve å få til. Deretter trådte utvidelsen i kraft, fra 12 til 15 land. Så kom Amsterdam-traktaten med sin sysselsettingspolitikk, Nice -traktaten som skulle gi stemmerrett til 12 nye medlemsland og en mer effektiv beslutningsprosess. Det siste lyktes man ikke med.

Deretter ble det utvidelse først med 10 land så to til og EU ble plutselig 27 land. I denne prosessen havarerte arbeidet med en grunnlovslignende traktat gjennom folkeavstemninger i Frankrike , Nederland og Irland. Grunnloven gjenoppsto under det nye navnet Lisboa-traktaten og der er EU i dag. I mens kom finanskrisen som en flodbølge og vippet Island opp til forhandlingsbordet til EU for første gang i sin historie. I mellomtiden har EØS-avtalen ikke endret sg utover direktivveksten. Ingen av EUs mange traktater har blitt gjenspeilet i EØS-traktaten, ingen av endringene i EUs beslutningsstruktur har påvirket EØS-organene hvor kontakten mellom EU og bl.a. Norge finner sted.

Så hvorfor så mange bekymringer?

EØS-avtalen la opp til at norske eksperter kunne delta i lovforberedende arbeid før Kommisjonen fremmet et direktivforslag. Beslutningspåvirkning ble det kalt, men ikke beslutningsmedvirkning. Dette har skjedd i et hundretalls komiteer, men uten særskilte politiske instrukser hjemmefra. De politiske komplikasjonene oppstår i Norge først nesten alltid etter at forslaget er vedtatt i EUs ministerråd og Europaparlamentet og skal bli en del av norsk lovgivning. I den prosessen fram til vedtak i EU, er det ingen formelle mekanismer for at Norge skal kunne påvirke prosessen. Etter at forslaget er sluppet fra Kommisjonens side starter den politiske prosessen i EU og der har man ikke forutsatt en spesiell rolle for EØS-landene. Derimot sikret man seg gjennom den såkalte ”vetoretten” som ikke har noen vetoeffekt i forhold til EUs vedtak, men bare i forhold til de andre to EFTA/EØS partene. Det konkrete uttrykket er ”reservasjonsretten” som betyr for eksempel at man reserverer seg mot å innføre en spesiell EU-bestemmelse. Det har ennå ikke skjedd i EØS-komiteen, men dersom ett land hadde gjort det ville det hatt en vetoeffekt i forhold til de to øvrige. Som motaksjon kan EU i løpet av seks måneder vurdere om de vil sette deler av EØS-avtalen ut av funksjon. Hva det betyr er det heller ingen som vet, siden det aldri er forsøkt. Tettest på var da Kristelig Folkeparti og statsminister Bondevik ikke kunne akseptere et direktiv som sikret patent til liv. Det brøt muligens med den bibelske oppfatningen av hvem som har fortrinn til den type virksomhet. Problemet ble løst ved en intern i dissens i regjeringen vel vitende om at EØS-partiene Arbeiderpartiet og Høyre ville sikre flertall i Stortinget. I dagens situasjon er det kanskje postdirektivet som ligger tettest på en norsk reservasjon samt datalagringsdirektivet dersom Høyres verdikonservative fløy får flertall for sin personsvernstankegang. Men der er man ikke ennå.

Det er krevende, som det heter på Gahr Støre sitt språk, å ivareta norske interesser i EØS- sammenheng og sørge for at norske hensyn blir tatt med i beslutningene. Det har det vært i hele EØS-historien. Et bilde som av og til gis er at EØS-landene sitter nederst ved bordet og kommer med sine synspunkter etter at alle EU landene har sagt sitt. Plasseringen ved bordenden har ikke endret seg i løpet av disse årene, den eneste forskjellene er at bordet er blitt mye lengre.

Det er et uttrykk i politikken som sier at det du mener avhenger av hvor du sitter, eller mer direkte oversatt fra engelsk: Hvor du står, avhenger av hvor du sitter.

Den norske EU-delegasjonen i Brussel holder til 46 meter i luftlinje fra Europakommisjonens hovedkvarter Berleymont-bygningen som er litt høyere enn ”Norway House” hvor alle de norske EØS-diplomatene har sitt arbeid. De stirret seg lenge blind på den utsikten.

Når de ser ut av vinduet ser de Kommisjonen som sperrer for all annen utsikt. Det betyr i fysisk forstand at de ikke ser den noe større bygningen bak hvor Minsterrådssekretariatet holder til. Der møtes EUs ministere hver uke for å bestemme politikken. Ytterligere lenger ned i det som etter hvert kalles Europadistriktet i Brussel, ligger de Kafkalignende monsterbetongkonstruksjonene som rommer EUs eneste direkte folkevalgte organ EU-parlamentet. Ved hver eneste traktatendring har parlamentarikerne kommet seirende ut med mer makt i sine hender, enten de er foldet eller ikke.

Norge har først i de senere årene tatt et oppgjør med dette mentale sperrebildet av beslutningsprosessen ved å legge større vekt på hva som skjer i Europaparlamentet som utgjør et slags 2. kammer og en motvekt til Ministerrådet. Skal man påvirke Ministerrådet må man oppsøke EU-landenes hovedsteder for å snakke med de til en hver tid sittende regjeringer.

Det er denne glideflukten i EUs beslutningsprosess som Norge nå etter hvert har ”oppdaget”. Som en konsekvens av dette har Stortinget nylig opprettet et eget kontor i Brussel som skal følge Europaparlamentet mer på pulsen både når de møtes i Brussel til komitemøter og når de møtes til plenumsmøter i Strasbourg.

Endringene ved at EU får sin egen utenrikstjeneste innebærer at man møter mange av de samme personene på EU-siden som før, men i en armlengde fra Kommisjonen. Men norske myndigheter og politikerne må fortsatt holde kontakt med Kommisjonens fagdepartementer for å få informasjon og få gehør for norske synspunkter. Dette kan ikke gå filtrert gjennom en ny utenrikstjeneste. Den viktigste forskjellen mellom EØS-landene er at de skal følge reglene for det indre marked som EU vedtar. Det gjelder ikke for 3. land. Det skaper igjen fordeler og ulemper. Fordelen er at norske aktører ved å forholde seg til EØS-regelverket sikres lik behandling. Ulempen er at for eksempel russiske bedrifter slipper lettere unna fordi de nettopp ikke må følge et felles regelverk. Men de kan heller ikke komme inn på samme måten på det store EU-markedet nettopp av samme grunn. Man kan ikke både følge reglene og ikke gjøre det.

Hva skjer med Island?

Mange lurer også på ha som skjer med EØS-avtalen dersom Island går over. Politisk sett kan det sikkert reises mye usikkerhet omkring det faktum at EØS-avtalen i det store og det hele blir en avtale mellom EU og Norge selv om Liechtenstein forblir en liten alliert.

For det første har forhandlingene mellom Island og EU så vidt startet og det ser ikke ut til å bli en ”kvikk-fiks” som noen tror. Vi vil se høstfargene, kanskje også snøen neste år før vi ser konturen av et forhandlingsforslag. Forslaget skal helst også være anbefalt av den rød-grønne regjeringen hvor flere vil trekke hele søknaden. For Islands del vil forhandlingene dreie seg om tre ting: fisk, fisk og fisk. Hvis det ikke kommer en fiskeriløsning som de islandske rederi- og fiskebåteiere kan gå god for, vil det neppe svinge den islandske opinionen som er 60-70 prosent mot medlemskap. Saken skal ut til folkeavstemning og er det ett spørsmål som har stor sannsynlighet for å ende med nei i folkeavstemninger, er det spørsmål som har med EU å gjøre.

Men selv om det mot all formodning skulle bli et islandsk lite ja, vil EØS-avtalen bestå rent juridisk. Da Norge og Island sto alene igjen på EØS-perrongen endret man to viktige protokoller i EØS-avtalen, den om EFTA-domstolen og den om overvåkingsorganet, ESA. Dette var før Liechtenstein hatt sagt de ville være med. Disse protokollene sikrer en avtale selv bare med to medlemsland siden domsstolen og ESA skal bestå av tre personer for å unngå stemmelikhet ved viktige avgjørelser.

Den siste bekymrede innvendingen er hva skjer dersom EU skulle si opp EØS-avtalen?

Svaret er: hvorfor i all verden skulle de det? Den fungerer og det er sjelden noen store problemer. Norge betaler tre milliarder kroner i året for å ha den og selv om mange EU- land bare kjenner til finansieringsmekanismen i EØS, så vil de neppe ønske å si opp en del og som henger sammen med resten.

Det er heller ikke mange som tror at EU-kommisjonen vil rykke raskt fram til forhandlingsbordet for å starte forhandlinger om noe ”annet”. Sveits-avtalene tok mange år å forhandle fram og man forhandler fortsatt årlig. Det framstår ikke som noe tiltrekkende alternativ, sett med EU-øyne. Dessuten har de forhandlet medlemskap med Norge to ganger før med nei som resultat. Det framstår verken som politisk realistisk fra norsk side eller særlig attråverdig fra EU-siden.

Så konklusjonen blir ganske enkel: EU går videre, EØS består videre.

Og sånn vil det bli inntil man vil noe annet

Den europeiske sosiale og økonomiske værmeldinga

2010-11-04T18:39:00.000+01:00

Knut Arne Sanden, LOs Brussel kontor

Da finanskrisa spredde seg fra Wall Street la den seg som ei mørk askesky over hele Europa, Norge inkludert. Men etter hvert som Stoltenberg regjeringen kom med tiltak ble ”flyforbudet” i Norge etter hvert opphevet. Siden den gang er det riktig å si at sammenlignet med de fleste andre land i Europa har Norge hatt tilnærmet sammenhengende økonomisk høytrykk med enkelte overskyete områder og noen regnskurer i deler av landet.

Norge gjennomførte et lønnsoppgjør med en økonomisk ramme på mellom +3,5 og +4;0 prosent, med enkelte streiker. I andre land streikes det mot en lønnsgang på MINUS foran et to sifret tall.

Norge har en ledighet på 3,5 prosent mens Europa i gjennomsnitt har 10 prosent. Spania har 20,5 prosent

To land har overskudd i statsbudsjettene: Norge og Sveits.

To av 27 EU land innfrir EUs egne budsjett krav om maksimalt 3 prosent underskudd på statsbudsjett og 60 prosent gjeld av BNP, det er Sverige og Estland.

Hvis vi ser på resten av værkartet for Europa er det stort sett overskyet, mye uvær og torden særlig i Sør Europa og Vest Europa. Lavtrykkene har stått i kø de siste to årene og værprognosen er fortsatt negativ med en svak optimisme..

Island. Overskyet, mye regn og vind. Det land i Europa som ble rammet først og hardest. Halvering av valutaen over natta, fordobling av huslån og billån som var tatt opp i Yen eller €uro. Fortsatt krise selv om asken har lagt seg og det spirer litt på bakken..

Sverige: Lett overskyet; ledighet 8,2 prosent, 20 prosent blant ungdom noe som forklarer hvorfor det nesten er umulig å få bestilt noe på en kafé eller hotell i Norge uten at svaret kommer på svensk.

Litt lysere utsikter etter hvert, men fortsatt høy ledighet.

Finland og Danmark: Lett skydekke med enkelte kutt i offentlig budsjetter, men ikke dramatisk: Danmark forslag om å kutte i førtidspensjon, ledigheten er 6,9 prosentnesten en fordobling på noen få år. Ledighetstrygd perioden settes ned fra fire til to år.

Finland: Overskyet oppholdsvær, sliter med ledighet på 8,5 prosent, men har historisk vært vant med tøffe tak.

Ser vi vestover er værbildet svært mørkt.

Irland ble særlig sterkt rammet pga store utenlandske investeringer: Frys og kutt i lønninger særlig i offentlig sektor, ned 5 prosent i 2009 noe mer i 2010.. Boligpriser i fritt fall, men lånene faller ikke. Et banksystem og regjering som vakler. Europas høyeste statsbudsjettunderskudd 11,9 prosent.

Storbritannia: Den kraftige vestavinden fra Irland rammer nå Storbritannia hvor ALLE budsjetter kuttes ca 20 prosent. Regjeringens egne tall sier at dette betyr nesten 500 000 færre jobber i offentlig sektor. I tillegg kuttes sosiale stønader og barnetrygden gjøres behovsprovet. Offentlig innkjøp kuttes også noe som rammer privat sektor. Fagbevegelsen mobiliserer mot forslagene noe som kan bli en ny misnøyens vinter slik det var på Thatcher tiden. Men landet har Europas høyeste offentlige gjeldsbyrde, større enn Hellas sin.

BENELUX LANDENE: Forholdene tatt i betraktning: stabilt lett overskyet og oppholdsvær;

Nederland har etter lange forhandlinger fått en konservativ regjeringen med støtte fra et innvandrerfiendtlig parti som nok vil kutte mye i budsjettene. Pensjonsalder skal økes med to år.

Belgia har for tiden ingen regjering som kan foreta kutt. Det største partiet NVA i Flandern ønsker nok sterke kutt i det øyeblikk det får makta.

Luxembourg har orden i økonomien og klarer seg ganske bra med ledighet på fem prosent.

Frankrike er preget av uvær og stadige lynnedslag etter at regjeringen har diktert en økning i pensjonsalder fra 60 til 62år ruten a konsultere partene. Full opptjening heves fra 65 til 67 år og levealderen justeres. Streikene dreier seg om å komme i dialog med regjeringen. Usikre værusikter.

Spania, Portugal og Hellas: Økonomisk tornado gjennomført av sosialistiske regjeringer, som kutter budsjetter og fryser eller kutter i offentlig lønninger

I Hellas vil offentlige ansatte få en nedgang i reell lønn på mer enn ti prosent.

Spania: Lønnsfrys og lønnskutt på 5 prosent og store endringer i ansettelsesbeskyttelsen og mer bruk av deltid og vikarer. Ledigheten er over 20 prosent 42 prosent for ungdom under 25 år. Har hatt generalstreik en dag, flere kan ventes.

I Italia foreslås også en rekke kutt som møtes med massive faglige reaksjoner.

Portugal: Dramatiske kutt i offentlig sektor, lønn ned fem prosent. Kriseforlik med opposisjonen.

Tyskland: Pensjonsalder opp fra 65 til 67 år ellers er situasjonen stabil. Utsiktene er noe bedre med ganske sterk vekst og synkende ledighet, laveste på 18 år med 7,5 prosent. Kjøpekraften ned ti prosent siden år 2000

Østerrike: Overskyet, noe regn.

Sveits: Oppholdsvær og noe sol;

”Nye” medlemsland: Ulike varianter av regn og torden. De ble spesielt hardt rammet av tilbakeslaget i økonomien.

Ungarn: Ansatte mister sin 13. månedslønn dvs. minus 12 prosent

Romania er ille ute med 25 prosent kutt i offentlige lønninger

Bulgaria: Enda verre.

Tsjekkia: Ikke så ille og litt bedring

Slovenia: Usikkert

Slovakia: Noe bedre til neste år.

Polen har klart seg ganske bra pga svingende valuta, eneste land med positiv vekst i 2009 1,9 prosent og 3,2 i 2010

Litauen: Ledighet 14,8 prosent store problemer

Latvia: Ledighet 19,5 prosent har det ille siden de har låst sin valuta til Euroen. Offentlige lønninger ned 25 prosent

Estland: Noe bedre, men ledighet på 18 prosent. Får antakelig €uro fra 1. januar 2011.

Norge er i en absolutt særstilling. Mens kjøpekraften for lønnsmottakere i en rekke land vil gå ned eller stå stille, så øker den i Norge. Statsbudsjettet for 2011 ble forslått med en liten økning. Men den svake veksten i europeiske økonomi som nå ytterligere svekkes gjennom store kutt i offentlig budsjetter, vil ha en negativ innvirkning på norsk etterspørsel.

Europa er fortsatt det viktigste markedet for Norges eksportbedrifter. Disse vil derfor kunne få føle at etterspørselen synker og ikke minst at konkurransen skjerpes. Dette kan ramme norske arbeidsplasser. Derfor har LO i forbindelse med neste års statsbudsjett pekt på behovet for reserver som kan iverksettes raskt dersom det er nødvendig.

Det som i denne situasjonen oppleves som verst er den store ungdomsledigheten. Europa opplevde i forrige århundre to verdenskriger. I begge mistet man flere ungdomskull på slagmarkene. Nå er Europa i ferd med å miste flere ungdomskull, denne gangen på arbeidsmarkedene siden de aldri kommer inn. Dette skaper grobunn for både politisk passivitet og aksjonisme slik en ser det siste særlig i Frankrike. I andre land ser vi det i form av lavere valgdeltakelse. Mange av de som går til valgurnene stemmer på partier som er klart innvandrerfiendtlige og høyreorienterte. Dette har vi sett både i Belgia, Nederland og i Ungarn i år.

Det er derfor grunn til å minne om at framveksten i mellomkrigsårene både i Tyskland, Italia og Spania av klare høyreideologier, skjedde på bakgrunn av en økonomisk krise med høy arbeidsledighet. Konsekvensene var katastrofale.

Derfor er det bekymringsfullt at det ikke settes inn større ressurser mot arbeidsledigheten.

Neste år skal den europeiske fagbevegelsen samles til kongress i Aten i Hellas, i en krisetid som de fleste grekere aldri har opplevd før. Hovedslagordet må innebære at vi setter vanlige folk først. Det er ikke vanlige folk som har satt i gang finanskrisen og det er derfor urimelig at de skal betale så dyrt for å rydde opp. Vi burde kanskje ta slagordet fra opprøret i DDR i 1989: Det er vi som er folket. Wir sind das Volk!

I Brussel mobiliserte europeiske fagbevegelse 100 000 medlemmer den 29. september som var den europeiske aksjonsdagen. Kravet var: Nei til smalhans, ja til vekst og sysselsetting. Meldingen til europeiske politikere var ikke til å misforstå. Om de har gjør noe med det er mer usikkert.

LO deltok i demonstrasjonen i solidaritet med våre kollegaer i andre land. Det ofte kan være vanskelig å forklare situasjonen i Norge, ikke minst å bli trodd.

Mange tror at dette ene og alene skyldes våre olje og gassinntekter. Men det er ikke forklaringen. Forklaringen ligger i den politikk som regjeringen fører og det ansvar som LO utviser i inntektspolitikken.

En time med finansminister Sigbjørn Johnsen

2010-11-02T15:02:00.010+01:00

Finansielle utfordringer i Europa fra et norsk perspektiv

Brussel Arbeiderpartilag har sammen med Europabevegelsen i Brussel gleden av å invitere til et åpent møte med finansminister Sigbjørn Johnsen. Han kommer til byen 9. november - en symboltung dato som bl.a. markerer tyske Kaiser Wilhelms abdisering, Krystallnatten og Berlinmurens fall - og han vil gjerne snakke til det norske miljøet om finanskrise og utfordringer i Europa.

Møtet vil finne sted på Trøndelags Europakontor (Avenue Palmerston 3) tirsdag 9. november fra 19:30-20:30 - kom i god tid!

Påmelding innen mandag 8. november kl. 18:00 til jonas@bellona.org eller finn@brusselkontoret.eu

Det er begrenset med plasser.

Velkommen!

EUs fremtidige politikk for forskning og innovasjon utformes nå

2010-05-09T13:54:00.006+02:00

Vi har i et tidligere blogginnlegg fortalt hvordan den nye kommissæren for forskning, innovasjon og vitenskap, iren Máire Geoghegan-Quinn, tar føringen for utviklingen og implementeringen av EUs innovasjonspolitikk. Men det er mange kommissærer som har innovasjon i sin portefølje og hun har derfor nedsatt en arbeidsgruppe som skal møtes jevnlig for å koordinere.

Dette skal ikke være en snakkeklubb sa kommissæren, og dette kan komme godt med ettersom arbeidsgruppens første oppgave blir å ferdigstille Kommisjonens forslag til en ny forsknings- og innovasjonsplan.

Planen, som er døpt "Research and Innovation Plan," startet egentlig som en ny innovasjons-meddelelse fra Kommisjonen og var forventet fremlagt allerede før jul, men etter at Barosso II Kommisjonen endelig kom på plass, og ansvaret for innovasjonspolitikken ble flyttet fra avdelingen med ansvar for industrien til avdelingen med ansvar for forskning, så ble dette utvidet til også å omfatte forskning.

Planen, som er forventet å legges frem av Kommisjonen 7. september, blir en viktig del av rammeverktet for å utvikle EUs mål for innovasjon og forskning som beskrives i Lisboa-strategiens oppfølger, Europa 2020, som nå er til behandling i EUs institusjoner.

Du kan lese mer om arbeidet med Kommisjonens Research and Innovation Plan her.

Europeisk sosialdemokratisk 1. mai i Brussel

2010-04-30T16:39:00.003+02:00

Europeisk, sosialdemokratisk 1. maifest i Brussel:
For alle som ønsker å feire 1. mai også i EU-hovedstaden. De belgiske sosialdemokratene/sosialistene i hhv. sp.a og PS sammen med S&D-gruppen i Europaparlamentet og flere andre arrangerer 1. maifest på Place Ste. Catherine på dagtid, og deretter fra kl. 20:00 er det fest ved kanalen med konserter (bl.a. jazz) og flere DJs, til dels på utestedet K-nal og dels på båter i kanalen ("den røde båt"). Gå ikke glipp av dette!
http://www.k-nal.be

Vennlig hilsen og god helg,
Jonas Helseth - leder Brussel Arbeiderpartilag

Europeiske sosialdemokrater står opp for bistandsmål i krisetider

2010-04-07T13:14:00.004+02:00

"I krisetider må Europa allikevel finne midler til å nå sine bistandsmål." Dette, samt uttalelser om hvordan EU skal posisjonere seg frem mot fremdriftsevalueringen av verdenssamfunnets status med å nå FNs tusenårsmål, ble vedtatt av Europaparlamentet (EP) før påske.

Rapporten som lå til grunn for vedtaket var utarbeidet av Enrique Guerrero, medlem av S&D-gruppen - gruppen av sosialister og sosialdemokrater i EP -, og ble vedtatt med knapt flertall. Vedtaket ble ikke støttet av EPP gruppen som består av Europas største konservative og kristendemokratiske partier.

Intervju med S&D MEP Enrique Guerrero

Arbeiderpartiet er medlem av PES som samler europas sosialdemokratiske partier. PES er den europeiske organisasjonen som jobber sammen med og utgjør den store delen av S&D-gruppen i EP.

Utenriksministeren vil prioritere økt kontakt med Europaparlamentet

2010-03-16T12:07:00.003+01:00

"Fordi Lisboa-traktaten nå er trådt i kraft og gir Europaparlamentet ytterligere økt innflytelse gjennom medbestemmelsesretten, vil vi prioritere økt kontakt med Europaparlamentet."

Sitatet er hentet fra Utenriksministerens innlegg på møte i Stortingets Europautvalg 8. mars og er hentet fra hans svar på et spørsmål fra forrige møte om Norges arbeid med den såkalte grønnboken - om reform av EUs firskeripolitikk. I følge referatet fra møtet la Støre vekt på at man også på andre områder må bruke mer tid på Europaparlamentet og at dette arbeidet allerede er i gang.

Les også: Kjenner du Stortingets Europautvalg?

Nasjonale eksperter på landbrukssiden og andre saker

I tillegg til utenriksministeren møtte landbruksminster Lars Peder Brekk. Europautvalget diskuterte blant annet fokusering av innsatsen og satsing på nasjonale eksperter, betydningen av Lisboa-traktaten for landbruks- og matområdet, forhandlingene om EØS-avtalens artikkel 19 om handel med landbruksvarer. utviklingen på Island, makrellsaken, EØS/EFTA-landenes deltakelse i EUs byråer.

Les mer

Innlegget til Utenriksministeren.

Referat fra møtet.

Europas nye forsknings- og innovasjonssjef begynner å forme en agenda

2010-02-23T20:58:00.004+01:00

Den nye kommissæren for forskning og innovasjon, iren Máire Geoghegan-Quinn, har så vidt fått seg i kommissærstolen men hun har ved flere anledninger, inkludert på hennes egen høring i Europaparlamentet tidligere i januar, gjort det klart at det er hun som nå styrer unionens innovasjonspolitikk.

Offentlige anskaffelser, innovasjon i tjenestesektorene og offentlig privat samarbeid (OPS) er blant nye moteord det kan være verdt å merke seg.

Geoghegan-Quinn skal lede et internt råd av kommissærer med ansvar for innovasjonsrelevante porteføljer. Hennes direktorat har overtatt ansvaret med å ferdigstille og legge frem Kommisjonens forslag til en ny innovasjonsstrategi, den såkalte European Innovation Act, som forventes å komme før Kommisjonen tar sommerferie.

Forenkling av reglene for deltakelse i EUs forskningsprogrammer er også en gjennganger så langt i kommunikasjonen fra den nye forsknings- og innovasjonssjefen i Europa.

Les mer:
-Máire Geoghegan-Quinns første tale som kommissær. Holdt på et arrangement hos the American Chamber of Commerce

-Máire Geoghegan-Quinns egen side hos Kommisjonen

-Åpningsinnledning på høring i Europaparlamentet

-Máire Geoghegan-Quinns skriftlige svar til Europaparlamentet i forbindelse med høringen i januar

Åpent møte om datalagringsdirektivet torsdag 25. februar kl. 18:00

2010-02-19T16:10:00.002+01:00

Brussel Arbeiderpartilag inviterer til åpent møte om datalagringsdirektivet

ved Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 den 25. februar klokken 18:00

Innleder: Tonje Meinich, avdelingsdirektør for internasjonalt sekretariat i justis- og politidepartementet

Datalagringsdirektivet har kanskje skapt mer politisk debatt enn noe annet direktiv i Norge, og spørsmålet om reservasjon mot direktivet er fortsatt Tonje Meinich har i lang tid vært beskjeftiget med datalagringsdirektivet i gamlelandet og vil kunne bidra med bakgrunnsinformasjon om arbeidet med direktivet i Norge og fakta rundt direktivets innhold og praktiske konsekvenser ved innføring.

Det kan se ut som det ellers EU-vennlige Høyre nå heller mot å stemme for bruk av reservasjonsretten i EØS-avtalen mot dette direktivet og dermed la Arbeiderpartiet stå alene, men også innad i Arbeiderpartiet er dette en til dels vanskelig sak. Nylig gikk Trondheim Arbeiderparti enstemmig inn for at regjeringen bør si nei til direktivet, her fra fylkesordfører i Sør-Trøndelag Tore Sandviks blogg. Dette kan få ringvirkninger i mange kretser.

Som et kompetanselag på EU-saker er det naturlig at vi i Brussel Arbeiderpartilag tar opp saken til debatt, og det er dessuten en fin anledning for interesserte Brusselboere til å stifte bekjentskap med laget og vår aktivitet.Vi ønsker i utgangspunktet å arrangere dette som et bredt arrangement der vi inviterer både de to andre partilagene i Brussel (Venstre og Høyre), Europabevegelsen i Brussel og vårt svenske søsterparti Socialdemokratarna (debatten rundt direktivet er levende også i Sverige), samt det norske miljøet i byen generelt. Da vi ikke kan ta flere enn 30 deltakere ber vi om at det gis tilbakemelding snarest på om folk er interesserte/har anledning til å delta. Arrangementet er også lagt ut som event på Facebook.

Vennlig hilsen

for styret i Brussel Arbeiderparti

Jonas Helseth, leder

Finanskrise, Island og Icesave

2010-01-26T17:09:00.012+01:00

Bankhasarden på Island har fått stor oppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. I Norge har det vært mange artikler om Islands skjebne post-Icesave, og 15. januar i år var i så måte en bra dag. Både i Dagsavisen og i Morgenbladet kunne man lese artikler som gir et innblikk i situasjonen på Island.

BI professor Øystein Noreng argumenterer i Dagsavisen for at Norge bør komme Island til unnsetning ved å gi økonomisk støtte, mens Europaparlamentariker og korrupsjonsjeger Eva Joly uttrykker essensielt det samme i hennes faste spalte i Morgenbladet. Norge bør komme Island til unnsetning ved å gi lån, slik at de kan få økonomien på fote igjen. Begge artiklene viser til en artikkel i Financial Times, der Icesave-saken hevdes å ikke skulle hindre de pågående EU-medlemskapsforhandlingene.

Noreng og Joly synes å være uenige om betingelsene for et slikt lån, Joly mener at lånet skal være betingelsesløst, mens Noreng mener noen forutsetninger bør ligge til grunn for den eventuelle hjelpen. Norengs forutsetninger er innskjerping av finansnæringen på Island, samt en mulig rettslig forfølgelse av de ansvarlige for krisen. Det høres ut som bedre og mer demokratiske betingelser enn fra andre lånegivere, for eksempel IMF.

Å kreve rettslige skritt mot de ansvarlige for Islands finanskrise, høres ikke direkte radikalt ut. Islands økonomi har blitt satt tiår tilbake, arbeidsledigheten har økt dramatisk og ligger på rundt 7 prosent, inflasjonen gikk til himmels og den nasjonale gjeldsgraden har økt, og vil komme til å øke dramatisk, hvis dagens forslag til løsning på Icesave-saken blir godtatt i folkeavstemning. Likevel, det bør være opp til det Islandske folk og folkevalgte å kreve et slikt rettslig oppgjør. Og nettopp derfor bør Norge la være å kreve slike garantier fra Island.

Eva Joly har to hovedargumenter for Norsk støtte til Island, et geopolitisk og et kulturelt/sosialt. Det første først. Hvis Island ser seg tvunget til å ta i mot støtte fra Russland, vil Norges innflytelse i Nordområdene kunne svekkes. Dette kan vel være riktig, men synes ubetydelig all den tid Island er NATO-medlem. I dagens Nordområdebilde er et slikt scenario, der Russland bruker Island som en slags midtatlantisk militærbase, ikke akkurat sannsynlig. Det kulturelle argumentet til Joly er å påpeke Norges lange og gode forhold til Island, de historiske båndene og takknemlighet for Snorresagaen. Joly synes å mene at Norge bør støtte opp om Island på grunn av et slags altruistisk naboperspektiv.

Joly sine argumenter er kanskje ikke 100 prosent, og hadde det vært spørsmål om å gi økonomisk støtte til Island eller Haiti, ja, så hadde valget ikke vært Island, uansett hvor mange, tette og sterke historiske bånd vi måtte ha med øyværingene. Vi i Norge er derimot i en smått privilegert posisjon og kan si; ja vel, begge deler.

Og nå viser det seg at Jonas Gahr Støre kanskje skal megle i Icesave-konflikten, noe som ikke høres helt borte vekk ut all den tid Støre arbeider for sterkere relasjoner i Nordområdene, så da går vi kanskje en løsning av Icesave-saken i møte.

Påtroppende svensk Europakommissær varsler ny gjennomgang av datalagringsdirektivet

2010-01-21T14:58:00.003+01:00

Den påtroppende svenske Europakommissæren Cecilia Malmström har lovet å se på det såkalte datalagringsdirektivet på nytt dersom hun godkjennes av Europaparlamentet.

Dette melder Svenska Dagbladet på onsdag. I følge artikkelen sa Malmström at:

Man kan inte hålla på och massinsamla data, och sen inte ha garantier för vad som händer med den. Och det kostar enormt mycket pengar.

Avisa skriver videre at flere land ennå ikke har impementert direktivet, heller ikke Sverige, der det er uenighet om hvem som skal betale for lagringen.

Jobbintervju fra helvete

I Brussel er det avholdt "jobbintervju" for de 27 foreslåtte kommissærene. I tre lange timer har kandidatene måtte svare på spørsmål fra medlemene i Europaparlamentets komite(er) som behandler den enkelte kommissærens ansvarsportefølje.

Det spekuleres nå åpenlyst om bråket som har ført til den foreslåtte bulgarske kommissæren, Rumiana Jeleva, har måttet trekke seg tidligere denne uken kan føre til et politisk spill der det kristendemokratiske og konservative partiet, Europeans Peoples Party (EPP), ønsker å kvitte seg med en av de liberale eller sosialdemokratiske kandidatene.

Den bloggende, svenske sosialdemokraten og medlem av Europaparlamentet, Åsa Westerlund, skriver:

"Cecilia Malmström, liberal kandidat från Sverige, riskerar också att drabbas av detta. Godkännandet av henne har dragit ut på tiden. Det vore riktigt pinsamt för EPP om de petar en så uppenbart komptent kandidat som Malmström bara för att hämnas. Det vore inte att ta sin uppgift som parlamentariker på allvar."

På sin egen blogg beskriver Malmström høringen som intensivt men også artig

"...trots den intensiva utfrågningen var det tre ganska roliga timmar" Hun skriver også at hun i etterkant fikk positiv tilbakemdling på sin godkjenning fra kommiteen. "Efter att utskottet precis nu avslutat ett internt möte har jag också fått en formell bekräftelse på att jag är godkänd som kommissionär."

Dersom alt går som planlagt vil det gjennomføres høring av den nye bulgarske kandidaten, Kristalina Georgieva, 3. februar og deretter vil det holdes plenumsvotering angående godkjenning av hele kollegiet den 9. februar. Les mer om dette i European Voice.

Mer om høringene og opptak av høringene finner du på Europaparlamentets hjemmesider.

Lisboamelodien

2009-11-23T17:56:00.010+01:00

Lisboamelodien begynner å bli kjent i Brussel nå. Det gikk hakk i plata en stund, først sa Frankrike og Nederland nei til ratifisering (av forløperen til Lisboa-traktaten) i folkeavstemming, så sa irene nei takk til Lisboa-traktaten, og dernest truet to mer eller mindre grettne gubber i Sentral-Europa med å ikke signere traktaten.

Da Irland i sin andre folkeavstemming sa ja til å ratifisere Lisboa-traktaten 2. oktober i år, var det bare den tsjekkiske presidenten Václav Klaus, som ikke hadde undertegnet traktaten. Klaus omtales ofte som euroskeptiker og har lenge uttrykt skepsis til hvordan EU utvikler seg. Uansett, Klaus signerte traktaten 3. november, og den vil antageligvis tre i kraft allerede 1. desember 2009. Våre smått hyperaktive EU-formanskapsnaboer har ivret for akkurat dèt, og kanskje fokusert for lite på det kommende klimatoppmøtet i København. Men for all del, Sveriges formannskapsperiode kan ikke ha vært den letteste.

Status før Sverige tok over EU-formannskapet var at finanskrisens kritiske punkt antageligvis hadde passert, men brorparten av EU-statene var fortsatt i resesjon. Lisboa-traktaten var ikke ratifisert i en rekke land, og samkjøringen mellom EU-medlemmene i forkant av klimatoppmøtet i København var så vidt begynt. Bare det å lande Lisboa-traktaten måtte ha vært ett godt resultat for svenskene, å lande en god klimaløsning i København i tillegg vil være formidabelt. Og i så tilfelle har vi virkelig vært vitne til Svensk pragmatisme og koordinering på sitt aller beste.

Men dette er jo en digresjon. Hva er egentlig Lisboa-traktaten, hva vil den bety for EUs innbyggere og hva vil den bety for oss nordmenn? Det første spørsmålet er relativt lett å svare på, mens det antageligvis er umulig å svare fullgodt på de to siste i dag.

EUs tre pillarer, (1) den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken, (2) politisamarbeid og strafferettslig samarbeid, samt (3) det Europeiske Felleskap blir slått sammen i ett rammeverk; den Europeiske Union. Videre vil stemmegivningen i Rådet bli modifisert, man vil gå bort fra enstemmighet i en del gitte tilfeller og heller ta i bruk et såkalt dobbelt kvalifisert flertall. Europaparlamentet vil også få større makt, ved at det blir gitt medbestemmelsesrett på flere områder. Lisboa-traktaten gjør EUs Charter for grunnleggende rettigheter juridisk bindene. Den nye traktaten skiller klart mellom hva som skal være EU sitt ansvarsområde, kalt kompetanse på EU-språk, hva som skal være delt kompetanse mellom EU og det nasjonale styringsnivå, samt hva som er eksklusivt forbeholdt det nasjonale styringsnivå. I media – både nasjonalt og internasjonalt – er det likevel opprettelsen av en egen president for Rådet og en egen høgkommissær med eget ansvarsområde for utenriks- og sikkerhetspolitikk, som har vakt størst oppmerksomhet. I tillegg vil det også opprettes en generalsekretær for Rådet. Det er kanskje ikke så unaturlig at de nye stillingene som president og høgkommissær får mye oppmerksomhet, det kan ofte være lettere å fokusere på personer i stedet for større strukturelle endringer.

I så måte er ikke jeg noe unntak (ikke Erik heller, se sak under). Det har blitt diskutert hva en president for Rådet egentlig skal gjøre. Skal vedkommende være en slags møteleder for Rådet, eller skal han, for det blir antageligvis en han – ingen kvinne er nevnt som mulig kandidat – være en gallionsfigur for EU? På torsdag ble det klart at Herman Van Rompuy blir Rådets president, og sannsynligvis blir Rompuy både møteleder og gallionsfigur, noe som igjen vil bety en svekking av Kommisjonens president, Jose Manuel Barroso. Og hva skal egentlig en høgkommissær (Catherine Ashton ble klar i denne stillingen på torsdag) fronte hvis presidenten for Rådet flyr rundt og er gallionsfigur? Noe er det nok mulig å finne i utenriks- og sikkerhetspolitikk porteføljen, så det blir muligens ikke et uoverkommelig problem. I tillegg vil det, midt i alt dette, også måtte komme på plass en arbeidsportefølje for Rådets generalsekretær. En ting er sikkert, det skal bli interessant å følge hvordan man velger å forme disse posisjonene.

Det er forøvrig interessant å observere at denne prosessen – prosessen med å definere innhold i nye offentlige verv – tradisjonelt har vært problematisk. I Polen, etter nesten 20 år med demokratiske valg, er ikke forholdet mellom president og statsminister endelig avklart. Lignende forhold finner vi i mange av de andre demokratiene som fulgte etter Sovjetunionens fall.

Så hva vil Lisboa-traktaten bety for Norge? Dette er det, som sagt, per nå vanskelig å svare nøyaktig på, og noe av årsaken til det kommer av overnevnte paragraf. Alle politiske systemer trenger tid for å sette sitt endelige preg på daglig gjøren og laden. Og i og med at EU er et politisk system som det ikke finnes maken til – i historisk forstand – er det vanskelig å lese seg til hva Lisboa-traktaten vil bety. Likevel, det finnes områder det går an å peke på, der traktaten vil kunne ha betydning for Norge.

Det har blitt hevdet at når pillarsystemet faller bort, kan det bli vanskeligere for Norge å vite hvor man har EU. Dette tror jeg ikke blir noe stort problem, da traktaten skiller tydelig, faktisk tydeligere enn tidligere, på hva som skal være overnasjonale, nasjonale eller delte kompetanser. Videre er det klart at ved innføringen av dobbelt kvalifisert flertall vil de store nasjonene kunne få mer makt i Rådet. Dette vil antageligvis føre til en styrkning av Rådet. Når det i tillegg er klart at Europaparlamentet får mer makt, vil Kommisjonens rolle minskes. Dette vil kunne gjøre EFTA sin oppgave vanskeligere, fordi det er i Kommisjonen Norge har relativt sett sterkest innflytelse i, av EU-organene. Videre er det mulig å lese Lisboa-traktaten som et steg på veien mot en Europeisk føderasjon, og hvis det viser seg å være korrekt, ja da vil det selvsagt ha stor betydning for Norge.

Toppjobber i EU

2009-11-18T17:57:00.007+01:00

Lisboatraktaten har nå passert sitt siste hinder ved at den tsjekkiske presidenten Vaclav Klaus signerte det tsjekkiske parlamentets ratifisering av traktaten. I norske miljøer er man usikre på hvordan Lisboatraktaten vil forandre Norges forhold til EU, men det som er sikkert er at Europaparlamentets makt vil fortsette å øke og at det kommer to nye toppstillinger i EU. De to stillingene som president for Det europeiske råd, også omtalt som EUs president, og en egen høyrepresentanten for utenriks- og sikkerhetspolitikken, ofte omtalt som EUs utenriksminister. Den siste vil også inneha et av visepresidentvervene i Kommisjonen.

Rykter om menn
Dette innebærer at det i Brussel for tiden er mye rykter om fordelingen av de nye toppjobbene i EU, I tillegg kommer oppnevnelse av den nye Kommisjonen.

Svenskene, som for tiden leder arbeidet i Det europeiske rådet har invitert EUs regjeringssjefer til et møte i Brussel i morgen den 19. november og håper at man skal klare å komme til en enighet om de to nye toppstillingene.

For tiden er Belgias sittende statsminister. Herman Van Rompuy den som hyppigst blir nevnt som favoritt til å bli EUs første permanente president, mens Storbritannias utenriksminister David Milibrand så ut til å være den europeiske venstresidens kandidat til den nye ”utenriksministerposten” i EU. Skal man tro hans egne utsagn så er han ikke kandidat, men dette er jo ikke en uvanlig taktikk å benytte for kandidater til denne typen stillinger.

For balansens forventes det at de to toppstillingene vil fordeles mellom kandidater med støtte i de to store partigruppene The European Peoples Party (EPP) og Party of European Socialists (PES).

Den skrikende mangelen med hele debatten er fraværet av kvinnelige kandidater.

Kvinnelige kandidater
Margot Wallström, svenskens eminente og dessverre avtroppende kommissær, har ledet an blant de som har påpekt denne mangelen både i denne debatten og i utpekingen av den nye Kommisjonen.

“It’s just a matter of believing that the right man in the right place can be a woman”

Margot Wallström, interviewed by La Oreja de Europa

I det siste har hun også fått støtte fra Kommisjonens gjenvalgte president Jose Manuel Barroso som har skrevet brev til EUs regjeringsledere og oppfordret dem til å foreslå minst en kandidat av hvert kjønn når de skal fremme sine kandidater til den kommende Kommisjonen for å hjelpe hans muligheter til å sette sammen en kjønnsbalansert kommisjon.

Dette ser dog ut til å ha møtt døve ører og nå har en gruppe aktive EU-bloggere tatt skjeen i egen hånd. De har opprettet en egen hjemmeside der de foreslår kvinnelige kandidater fra alle medlemslandene inkludert kandidater til de to toppstillingene.

Initiativet går under navnet Gender Balanced Commission og der går nå diskusjonen for fullt om de fremsatte navnene. De kan også følges på twitter og har egen fangruppe på Facebook som i løpet av meget kort tid har fått over 700 medlemmer.

Oppdatert 24.11
Så ble det altså Herman Van Rompy og Catherine Ashton som fikk de nye toppjobbene i EU. Les mer bl.a. hos den alltid eminente europabloggen.no

Dersom Norge var med?
Norge har en gang, i 1994, fått sitte rundt Kommisjonens bord. Torvald Soltenberg satt med fiskeriporteføljen frem til folkets nei i folkeavstemmingen samme høst.

La oss leke litt med tanke på at vi var medlemmer og skulle utpeke vår egen komisær og eventuelt også se etter norske kandidater til både utenriksministerposten og permanent leder av Europarådet. Hvem hadde du sett som norske kandidater?

Stem selv
Robert Schuman stiftelsen har laget en uhøytidlig avstemning på sin egen hjemmeside der du kan stemme på din kandidat blant de som hyppigst har vært nevnt de siste ukene. Stem her. Kanskje blir du overrasket over resultatet.

Fremdriftsrapport fra Kommisjonen om implementeringen av EUs forskningsprogram

2009-11-05T11:23:00.004+01:00

EUs 7. rammeprogram (7RP) for forskning og teknologisk utvikling er verdens største forskningsprogram med over 50 milliarder Euro i potten. Programmet dekker perioden 2007-2013 og Norge deltar via EØS avtalen og gjennom vedtak i Stortinget.

Fremdriftsrapporten som nå foreligger dekker de to første årene av 7RP og her kan man blant annet lese at rundt 35.000 deltakere fra 136 land deltar i 7RP finansierte prosjekter til en verdi av 10 milliarder Euro. Videre kan man lese at ekspertene som vurderer søknader for Kommisjonen, de såkalte søknadsevaluatorene, er relativt begeistret for kvaliteten på den prosessen de deltar i og 95,5 prosent av disse svarer at evalueringsprosessen er like gode eller bedre enn deres erfaringer fra lignende prosesser på nasjonalt nivå.

Norsk deltakelse kommer også frem i rapporten. Her kan man lese at tallet på søknader med norsk deltakelse som ble innvilget støtte ble redusert fra 332 i 2007 til 221 i 2008. Dette må imidlertid sees i sammenheng med at det totale antallet søknader som ble innvilget støtte i 2008 nærmest ble halvert fra 2007. Norsk suksessrate i søknadsprosessen gikk derimot opp fra 22,6 prosent i 2007 til 23,8 prosent i 2008. Hele rapporten finner du her.

Norsk deltakelse i 7RP administreres av Forskningsrådet som hvert år gir ut en egen rapport som går i dybden på norsk deltakelse.

Her er Stortingets medlemmer i EFTA/EØS-komiteen 2009-2013

2009-10-21T16:51:00.004+02:00

Tidligere i uka spurte vi om våre lesere kjente til Stortingets Europautvalg. I dag valgte Stortinget sine medlemmer og varamedlemmer til Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen (EFTA/EØS-komiteen) som ved siden av representantene i Utenrikskomiteen utgjør Stortingets Europautvalg som møtes for første gang i kveld. Kanskje de får høre hvordan det går med EØS forhandlingene?

Disse velges for stortingsperioden 2009–2013:

Medlemmer
1. Svein Roald Hansen
2. Laila Gustavsen
3. Harald T. Nesvik
4. Laila Marie Reiertsen
5. Jan Tore Sanner
6. Gina Knutson Barstad

Varamedlemmer
1. Steinar Gullvåg
2. Irene Johansen
3. Kåre Simensen
4. Torgeir Trældal
5. Jørund Rytman
6. Nikolai Astrup
7. Siri A. Meling
8. Geir Pollestad
9. Laila Dåvøy
10. Borghild Tenden

Kilde: Stortingets nettsider

Spørretime i Europaparlamentet

2009-10-20T10:59:00.003+02:00

I dag kl 1500 begynner en ny æra i europeisk politiske sammenheng. Europaparlamentets (EP) høring av Barroso, i forbindelse med hans ønske om å fortsette som president for Kommisjonen, førte til at han la frem en 40 siders program med det mange omtalte som resirkulering av gamle og vage visjoner for Kommisjonens arbeid de neste fem årene. Men ut av høringen kom også noen konkrete løfter. Et av løftene var at han med jevne mellomrom skulle komme til Europaparlamentet og la seg utspørre i en egen spørretime.

I dag kl 1500 gjennomføres dette for første gang. I følge bloggen til informasjonsteamet i parlamentet, writing for (y)EU, vil den første halve timen være tilegnet spørsmål fra de politiske gruppenes ledere på ulike tema, mens den siste halve timen vil fokusere på spørsmål fra andre parlamentsmedlemmer knyttet til et tema man på forhånd har blitt enige om.

Du kan følge spørretimen via denne linken.

Alltid oppdaterte EU-blogger Julien Frisch håper at noen vil be Barroso utdype sin europeiske visjon.

Hva ville du spurt Barroso om dersom du hadde sjansen?

Kjenner du Stortingets Europautvalg?

2009-10-19T14:05:00.003+02:00

På onsdag møtes Stortingets Europautvalg for første gang siden mai under ledelse av Høyres Ine Eriksen Søreide. Utvalgets arbeid er kanskje ikke så kjent for alle. Her er en liten gjennomgang.

Førstkommende onsdag (21.10) møtes det nye Europautvalget på Stortinget for første gang etter valget. Utvalget møtes ca. en gang i måneden mens Stortinget er i sesjon, senest 9. mai.

I komiteen sitter fra Stortingets side representantene i Utenrikskomiteen og de som er medlem i Stortingets EFTA/EØS-delegasjon. Andre fagkomiteer blir kalt inn dersom aktuelle saker berører deres arbeidsområde. Fra Regjeringen møter Utenriksministeren og eventuelt andre statsråder ved behov. Lederen for av utenriksomiteen leder møtene i Europautvalget.

Hvem som sitter i Europautvalget de neste fire årene er ikke klart ettersom partiene har lagt ut lite til ingen informasjon om hvem de nominerer til EFTA/EØS-delegasjon den kommende perioden, men man kan vel regne med at fordelingen mellom partiene blir omtrent som i forrige periode. Hvordan medlemmene fra EFTA/EØS-delegasjonen skal identifiseres til onsdagens møte kan virke noe uklart ettersom de, ifølge Stortingets dagsorden, ikke velges før på torsdag.

Fra før vet man at Høyre og Ine Eriksen Søreide som skal lede Utenrikskomiteen de neste fire årene. Søreide skal dermed også lede arbeidet i Europautvalget. Forrige periode ble komiteen og utvalget ledet av den erfarne, og nå avtroppene Arbeiderpartimannen, Olav Akselsen. Det blir interessant om Søreide som ny leder av komiteen bringer et annet klima inn utvalgsarbeidet. Som opposisjonspolitiker står hun friere i forhold til EU-saken enn et medlem fra regjeringspartiene. Søreide sier da også til Høyre sin hjemmeside at Norges forhold til EU er en kjernesak i den kommende stortingsperioden http://www.hoyre.no/artikler/2009/10/1254946764.89

Arbeiderpartiets medlemmer i Utenrikskomiteen er for øvrig Svein Roald Hansen, Eva Kristin Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun, Helga Pedersen og Laila Gustavsen.

En mager trøst

2009-09-28T17:20:00.007+02:00

Lite minner om det vi i Norge kjenner som Valgdagen i München denne søndagen, den 27. september 2009. Et forbud mot alkoholservering ville vært utenkelig midt under Oktoberfest, og selv lørdagens terrotrussel fra Al Quaida mot festområdet Münchner Wiesn ser ikke ut til å ha nevneverdig innflytelse på stemninga. For enkelte er dette dog - på tross av at ølinntaket antyder noe annet - en alvorets stund.
Solskinnet over takhvelvingen i Ochsenbraterei-teltet er på ingen måte tilstrekkelig til å oppmuntre de tilstedeværende medlemmene fra vårt sosialdemokratiske søsterparti SPD denne søndagen, særlig etter at de første valgdagsmålingene tikker inn rundt kl. 18. Målingene skal vise seg å holde stikk kvelden ut.

En mager trøst må det være at arvefienden CSU - Bayerns kristenkonservative - gjør sitt dårligste valg til den tyske Forbundsdagen noensinne, og at Tysklands kristenkonservative CDU/CSU ender på sitt nest verste resultat gjennom tidene: 33,8 %. Det er imidlertid ikke dette som gjør at storkoalisjonen CDU/CSU + SPD faller, det er sosialdemokratenes eget elendige resultat som nå baner veien for en ren høyreregjering, der CDU/CSU går sammen med liberale FDP, som har gjort sitt beste valg med 14,6 %.

SPD, det en gang så brede folkepartiet i EUs største land har nå opplevd det som Det Norske Arbeiderpartiet fikk lide i 2001 - med en nedgang på hele 11,2 prosentpoeng og dermed tidenes verste resultat på 23 % oppslutning ligger partiet i kne. Die Linke, som til dels kan sammenlignes med Norges SV, er oppe i 11,9 % og de fleste stemmene har de tatt fra SPD. Velgerne har talt: SPDs deltakelse i en koalisjon med de konservative, med CDUs Angela Merkel som kansler, gjorde ingen lykkelig (se forøvrig forrige innlegg på denne bloggen). SPDs utelukkelse av regjeringssamarbeid med die Linke har tydeligvis ikke gagnet partiet, tvert i mot. Lufta er gått ut av de tyske sosialdemokratene, og partileder Franz Müntefering har i dag antydet i tysk media at han kan trekke seg.

Om dette vil føre til en tysk utgave av det rød-grønne regjeringsalternativet om fire år er for tidlig å spå, men at dette er en sorgens dag for det europeiske sosialdemokratiet er det ingen tvil om. Labour-bastionen i Storbritannia står med stor sannsynlighet for fall neste år.

Da vil alle EUs fire største land (Tyskland, UK, Frankrike og Italia) være styrt av høyrekreftene. Tendensen vi så i valget til Europaparlamentet i juni 2009 er klar, og nå bekreftet i nok et stort medlemsland.

Vi får bare håpe at Halvdan Sivertsens spådom i Kjærlighetsvisa holder stikk om ikke lenge:

At folk vil våkne;
og at vinden i fra høyre snart må snu.

En Brussel-observasjon

2009-09-25T13:41:00.007+02:00

Stemmegivningen under viser at det er mange norske sosialdemokrater i Brussel. Og det er jo fint. Da vel 44 prosent av EUs befolkning hadde avgitt stemme ved årets Europaparlaments valg, viste stemmegivningen at det ikke er riktig så mange sosialdemokrater i resten av Europa. Og det er jo, vel, litt rart. Nær alle vestlige økonomier har vært igjennom – og er stadig på vei igjennom – en av tidenes økonomikriser. Så hvorfor stemmes det da ikke i mer sosialdemokratisk retning?

Det er flere enn jeg som har prøvd å finne årsaksforklaringer. Tibor Dessewffy skriver for The European Council on Foreign Relations, at sosialdemokratiets suksess på 1990-tallet – kjent som den tredje veien – ikke er død. Jeg deler ikke Dessewffy´s virkelighetsoppfattning. Den tredje veien er steindød. Videre informeres vi om at det er mulig å hente inspirasjon av Obama´s valgseier, men at det ikke er noen modell. Der er jeg tilbøyelig til å gi sosiologen Dessewffy rett i, men det er jo komplett uinteressant. Andre kommentatorer mener at det er vridningen fra industriarbeidersamfunnet til tjenestesamfunnet som kan være årsaken til at man har vendt ryggen til sosialdemokratiet i Europa. Det virker bare absurd på meg. Den vridningen kom for lenge siden!

Hovedårsaken til at sosialdemokratiet sliter i Europa er retningen bevegelsen tok på starten av 1990-tallet, altså den overnevnte tredje veien. I England er denne retningen representert med Blair og Brown, og deres New Labour. Partiet vant valget i Storbritannia med en markedsliberalistisk økonomisk plattform, som skilte seg marginalt fra høyresidens (les; presis lik Demokratenes økonomiske politikk i USA) – og som igjen banet vei for dagens økonomiske Ragnarokk.

Gerhard Schröder førte en delvis sammenlignbar politikk i Tyskland, men likevel, han kan ikke gis skylden for at tyske SPD gjør det dårlig for tiden. Skyld kan derimot tilskrives partiets beslutning om å delta i ”den store koalisjonen”, bestående av SPD og Kristendemokratene. De store kompromissene som har vært nødvendige for å berge regjeringsmakt har naturligvis drevet velgere fra SPD til Die Linke. Åpenbart skulle SPD stått utenfor regjeringen og dermed markert mye tydeligere at en annen politikk er mulig.

Politikken ført av sosialdemokrater i begge disse landene har underminert det som skal være et relativt tydelig skille mellom en sosialdemokrat og en høyremann. Dette har igjen ført til at moderate sosialister, de progressive og de radikale har funnet andre partier – både ved nasjonale- og europeiske valg. Sosialisten og radikaleren har gått til ekvivalenten av SV eller Rødt, de progressive har kanskje gått til Venstre på nasjonalt plan, og muligens har Piratpartiet fått stemmen på europanivå.

Og Arbeideren kan ikke helt se forskjellen på høyre og venstre lenger.

Arbeiderpartiet størst i Brussel

2009-09-15T09:52:00.005+02:00

Nordmenn i Brussel har stemt: Ap:41,8%, H:19%, V:16,5%, SV:12,7%, KrF:3,8%, Rødt:3,8%, Frp: 2,5%, Sp:0%

I går kveld og natt var nordmenn i Brussel samlet for å følge valgthrilleren som til sist endte så lykkelig for Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen.

Brussel Arbeiderpartilag samlet først medlemmene til valgvake og oppsummering av valget. Deretter gikk vi videre til Brusselkontoret som hadde invitert det norske miljøet i Brussel til felles valgvake. Her bidro vi til å sikre Arbeiderpartiet et klart flertall på den uformelle valgdagsmålingen som ble gjennomført mens valglokalene i Norge var i ferd med å stenge.

Vi ser nå frem til besøk av mange engasjerte partifolk hjemmefra. I Brussel er vi alltid klare for en politisk diskusjon med partivenner i godt lag.

Gratulere med valget alle partivenner og rød-grønne velgere.

Europaparlamentet og forskning - valg av komitéledelse og president

2009-08-26T15:34:00.004+02:00

I EU er valget for lengst over, men før de reiste på ferie rakk det nyvalgte Europaparlamentet (EP) å konstituere seg både i plenum og i komiteene. Ny president i EP ble polakken Jerzy Buzek. Buzek satt forrige periode i EPs forskningskomiteen, ITRE, bl.a. som saksordfører for parlamentets behandling av FP7. Ny leder av ITRE er tyskeren Herbert Reul. I inneværende periode vil bl.a. budsjettet for FP8 bli behandlet i komiteen.

Når det gjelder Kommisjonen er det fremdeles mye rykter, med de aller fleste forventer at José Manuell Barroso fortsetter som president i Europakommisjonen. Når det gjelder forskningskommisæren, Janez Potocnik, ryktes det at også han blir værende i Brussel men med et nytt ansvarsområde.

Du kan lese mer om ITRE her

Innovasjon med offentlige midler – nye utredninger

2009-08-24T09:26:00.002+02:00

Vi er over halvveis i EUs år for innovasjon og kreativitet og vårsemesteret bar preg av dette. Med svenskene i førersetet er det planlagt flere arrangementer under innovasjonsfanen.

En irsk ekspertgruppe utfordrer den europeiske satsingen på innovasjon med offentlige midler. Rapporten, som skal foreslå kutt i offentlig forbruk, argumenterer for at man ikke har vitenskaplig støtte for at dette forbruket vil føre til økonomisk vekst og dermed inntjenning for staten gjennom arbeidsplasser og skatteinntekter. Les mer her

Svenskene derimot, de kjører på med mer satsning på innovasjon i programmet for sin formannskapsperiode. Vinnova – den svenske institusjonen med nasjonalt ansvar for å støtte innovasjon og næringsrettet forskning – har utgitt en rapport med flere landstudier på dette feltet. Les rapporten her

Andre relevante artikler på Brussel Arbeiderpartilag
- Forskning og utvikling – USA rykker fra EU

Oppdatert 28.8
Det kan se ut som debatten nå også kommer i Norge.
Morgenbladet.no - Blaute draumar om forsking

Og alt dette skjer mens Kommisjonen arbeider med den nye europeiske innovasjonsplanen som skal stake ut retningene for europas innovasjonsstrategi i en post-Lisboa tid. Les mer om dette på Kommisjonens nettsider her.

Hva mener du?
Er økte midler til forskning og innovasjon løsningen, eller finnes det muligheter for prioriteringer i sektoren allerede? Skal man prioritere politisk eller skal sektoren ta seg av dette selv?

Velkommen etter, Venstre! :)

2009-07-24T14:53:00.000+02:00

Brussel Arbeiderparti har gleden av å ønske Venstre hjertelig velkommen etter med lokallag i Europas Hovedstad!

Kudos til Tore Myhre, nasjonal ekspert i Europa-kommisjonen, som blir lagets første leder! Vi håper flere følger etter slik at vi på sikt kan få et levende norsk politisk miljø i Brussel som bidrar i norsk debatt med informasjon om hva som skjer politisk på vårt kontinent.

Sosialdemokratene vant avstemningen i Alltinget - Island søker om EU-medlemskap

2009-07-16T18:13:00.000+02:00

I dag 16. juli ble det klart at Islands sosialdemokratiske statsminister Jóhanna Sigurðardóttir har vunnet avstemningen i Alltinget om islandsk EU-søknad.

Sigurðardóttir, som tok over makten i et valgskred for venstresida i april etter at den forrige konservative regjeringa havnet i unåde grunnet landets økonomiske sammenbrudd og påfølgende arrogant ansvarsfraskrivelse, har nå frie hender til å levere søknaden. Den har i følge kilder i Islands UD allerede ligget klar i månedsvis.

Islands medlemskapsøknad vil hun etter alt å dømme overlevere på EUs utenriksministermøte 27. juli, og dermed følge oppfordringen fra det nylig påtroppede svenske EU-formannskapet. Svenskene, som er svært positive til å få en ny nordisk nabo inn i unionen, har sagt de vil støtte Island i forhandlingsprosessen. Håpet er å komme i havn før svenskene gir fra seg fakkelen ved nyttår, men det er mange usikkerhetsmomenter under deres formannskap. Ny folkeavstemning om Lisboa-traktaten på Irland 2. oktober er kanskje det største, men også nytt Europaparlament som ble valgt i juni og ny Europakommisjon som skal på plass i september kan få betydning for fremgangen i forhandlingene.

Brussel Arbeiderpartilag gratulerer vårt islandske søsterparti Samfylkingin med denne seieren, og ønsker den islandske regjeringen lykke til med forhandlingene!

Europeiske sosialdemokrater finner sammen

2009-06-24T17:28:00.000+02:00

I går ble det klart at den tidligere partigrupperingen av sosialdemokrater, European Socialists, har gått sammen med med the Italian Partio Democratio og dannet en 183-sterk gruppering under paraplyen The Progressive Alliance of Socialists and Democrats. Gruppen valgte deretter Martin Schultz til deres nye leder.

Det er dermed klart at europeiske sosialdemokrater samles i en ennå større gruppe en først antatt i Europaparlamentet.

Fra pressemeldingen:

Mr. Schulz set out three key challenges for the new group – to ensure greater social justice in Europe, to enhance democracy and to protect human dignity in the face of growing extremism across the continent.

Vi har tidligere skrevet om at de europeiske sosialdemokratene gjorde et skuffende valg. Er de nå i ferd med å komme på offensiven igjen?

Kvinnerepresentasjon i EU

2009-06-20T14:39:00.001+02:00

I forkant av valget til Europaparlamentet (EP) har European Women's Lobby kjørt en kampanje for å sette fokus på den lave kvinnerepresentasjonen i EU sine beslutningsorganer. Resultatet av kjønnssammensetningen i det nye EP er nå klart og resultatet er at det kun vil være 35 prosent kvinner i EP de neste 5 årene. Dette er en svak økning fra forrige periode, men det er lengt frem til målet om 50/50. Kampanjen fortsetter og målet er full likestilling i sammensettingen av Europakommisjonen og i tildelingen av sentrale stillinger i EP.

Er den lave kvinnerepresentasjonen en trussel eller en mulighet for for norske kvinner?

Vil Norge som medlemmer kunne være en positiv kraft og eksempel, eller vil norske kvinner ved å stemme for norsk medlemskap gi fra seg tiljempet politisk deltakelse nasjonalt til europeiske beslutningsorganer styrt av menn?

Hva mener du?

Oppdatert 3.7.09.
Sveriges eminente visepresident i Kommisjonen, Margot Wallström, skriver nok en gang om den skjeve kjønnsbalansen i EU i dagens blogginnlegg. Les innlegget her

Oppdatert 18.9
Sentrale kvinner i EU institusjonene var denne uken samlet for å diskutere hva som kan og må gjøres for å øke kjønnsbalansen. Neste mulighet ligger i utnevningene av Kommisjonen og, dersom Liboatraktaten ratifiseres i de gjennstående medlemslandene, utnevningen av ny president for Rådet og "utenriksminister" for EU.
Les mer

Blåmandag for europeiske sosialdemokrater

2009-06-10T22:34:00.000+02:00

I Brussel arbeider jeg i samme bygg som hovedkvarteret til de europeiske sosialdemokratene, PES, ligger. Etter at nederlaget i Europaparlamentvalget ble klart på søndag kveld og natt har det denne uken vært tett mellom hengehuene i heisen. Men hvorfor ble det slik?

I utgangspunktet skulle opptakten til valget passet utmerket for partiene i PES familien. Det frie uregulerte finansmarkedet har spilt fallitt og Newsweek skrev at nå er vi alle sosialister. PES har lenge advart mot dette og har benyttet tiden inn mot EP valget til å finpusse på et manifest som forsøker å beskrive at veien ut av krisen og at den veien går gjennom bedre regulering av finansmarkedene og ved å gi Europa en ”new green deal.”

Kanskje ligger mye av svaret i den lave valgdeltakelsen. I så fall fikk han rett Ernst Phiel, den tyske PES-aktivisten og SPD-veteranen jeg møtte i mars på et valgkampmøte i regi av PES. Han argumenterte for at valgoppslutningen måtte opp for at PES skulle vinne valget og syklet tvers gjennom Europa i en kampanjen for å få til dette.

PES presidenten, Paul Nyrup Rasmussen, er selvfølgelig også skuffet over resultatet men går offensivt ut i sin kommentar, vi trenger mer, ikke mindre PES.

NRC Handelsblad skriver i dag at det nå skal evalueres rundt omkring i Arbeiderpartiets europeiske søsterpartier. Det er nok nødvendig og det skal bli interessant å følge med i dette arbeidet.

I mellomtiden får vi vende blikket mot vårt eget stortingsvalg der vi ser ut til å starte fra en gunstig posisjon med stadig nye prognoser mellom 32-35 prosent og med et solid faglig samarbeid med den største arbeidstakerorganisasjonen i landet.

Jernteppet senker seg over norsk Europa-politikk

2009-06-08T08:13:00.000+02:00

Europaparlamentsvalget i går engasjerte velgere og media over hele EU på en ny måte: Både på YouTube, Facebook og gjennom tradisjonelle medier - fra Lisboa til Stockholm - har det blitt artikulert europeiske løsninger omkring klima, sysselsetting og fildeling, temaer som er genuint overnasjonale i sin natur.

Dette er spørsmål som opptar velgerne, der de ønsker europeiske løsninger (Eurobarometer 71.1). Belgias tidligere statsminister og nyvalgt Europaparlamentariker Guy Verhofstadt krever et overnasjonalt finansielt overvåkningsorgan for å sikre åpenhet og reguleringer av bankene og en ny europeisk "grønn" investeringsplan (à la Delors Indre Marked) som et svar på finans og klimakrisen. Han har med disse parolene samlet store velgermasser over hele Europa de siste ukene, www.guyverhofstadt.be.

Men disse temaene glimrer dessverre med sitt fravær i norsk politisk debatt.

Dessuten blir det nye Europaparlament med Lisboa-traktaten (avhengig av at Irland sier ja i folkeavstemningen i oktober) kraftig forsterket og får økt myndighet på flere områder, blant annet klima og asyl. De neste fem årene vil vi se et Europaparlament som gjennom EØS får stor innflytelse på norsk lovgivning, og et demokratisk underskudd som vokser seg større i Norge og mindre i EU.

Dette blir nok heller ikke debattert i Norge foran Stortingsvalget 14. september.

Norske medier hadde en ganske entydig negativ dekning av EP valget. TV2 fokuserte på udugelige Europaparlamentarikere – "De er godt betalte, men møter knapt på jobben" (www.tv2.no). Dessuten rapporterte de kun fra Brussel, noe som gir et elendig utgangspunkt for å dekke et Europavalg som foregår mer i Flandern, Latvia, Baskerland osv, ikke på Place Luxembourg i Brussel. Det er helst i Norge at man ser på EU som en slags enhetsstat styrt fra Brussel, et vrengebilde som fyrer opp under den norske EU-angsten og undertrykker det politiske og kulturelle mangfoldet i Europa. Det at det svenske Piratpartiet løfter fildeling, ungdom og dataintegritet inn i det nye Europaparlamentet gjennom sin nye MEP, var en stor sak over hele Europa i går, men ikke i Norge.

Både NRK og de fleste avisene fokuserte på de høyre-ekstreme partienes frammarsj og det lave valgfremmøtet (43 % i år mot 45 % ved siste valg). Men samtidig er det klart at valgdeltakelsen ble trukket ned av de landene der valgkampanjen var EU-negativ og nasjonalistisk, som i Storbritannia. Mens Sverige som satset på en veldig grundig debatt om europeiske spørsmål, fikk EU-skeptiske partier bare 6 % av stemmene (Vensterpartiet), samtidig som valgdeltakelsen økte kraftig, fra 38 til 44 %.

EP-valget fikk stor oppmerksomhet i nye medier. Svensk TV har kjørt en massiv kampanje på YouTube (www.svt.se), franske kandidater rapporterte direkte fra sine valgkamparrangementer på Twitter, og det var mulig selv for nordmenn å følge de siste EP sesjonene på Europaparlamentarikernes Facebook profil.

Men først og fremst viste valget i går at klimaspørsmålet blir helt sentralt i det nye Europaparlamentet. De grønne partiene har gjort gode valg, blant annet i Frankrike der Eva Joly ble første norske statsborger i EU-parlamentet, http://www.europabloggen.no/. I Sverige hadde Miljöpartiet god framgang og kan sende to representanter til Brussel, samtidig som de fikk velgerne med seg på sin nye EU-positive holdning.

Det nye Europaparlamentet vil kreve massive europeiske klima tiltak, noe som bør skape politisk oppmerksomhet også i Norge.

Hvis ikke vårt kollektive jernteppe i forhold til Europa forblir det mest behagelige.

Det meste er nord

2009-06-04T13:41:00.000+02:00

Det meste er nord. Det er overskriften på det siste kapittelet i Jonas Gahr Støres siste bok. Han har nok på mange måter rett i at det meste er nord. Hele verdens befolkning vil føle på konsekvensene av smeltingen av pol-isen. Havnivået vil stige og vi vil sannsynligvis oppleve flere og mer dramatiske naturkatastrofer.

Arktis og Nordområdene har blitt viet stor oppmerksomhet den siste tiden. Det har lenge vært knyttet stor spenning både fra EU og andre stater hva Russlands neste trekk blir. Etter plantingen av det russiske flagget på rundt 4000 meters dyp var det ingen som forventet at dette ville gå upåaktet hen. Det har opp til flere ganger blitt nevnt bruk av militær makt i regionen, og i føderasjonens sikkerhetsstrategi som ble publisert i mai, utgår det at konflikt over konkurranse om hydrokarbonene vil kunne lede til bruk av nettopp militær makt.

I november i fjor kom EU kommisjonen med et kommunikasjonsdokument om Arktis. De tre hovedpunktene i dette dokumentet tar sikte på å beskytte og bevare regionen i samsvar med befolkningen, bidra til en bærekraftig utnyttelse av ressursene, og til slutt bidra til å forsterke multilateralt styring i Arktis. I kjølvannet av denne kommunikasjonen ønsket også unionen å søke om observatørstatus i det Arktiske Råd – noe som ble avslått av Canada da de innførte forbud mot import av selprodukter. Dette kan på mange måter sies å være et paradoks med deres egen kommunikasjon. Det første hovedpunktet fra EU var nettopp å beskytte og bevare regionen i samsvar med befolkningen. Når dette forbudet blir implementert vil det komme til å ramme mange tusen inuitter, ikke bare i Canada, men også i andre polstater. Det er for øvrig gitt unntak for inuittene på Grønland, men hva med inuitter i ytre kyststrøk i Canada som er avhengig av selfangsten for å overleve? En slik lovgivning vil også påvirke Norge. Faktisk vil den norske eksporten av selprodukter rammes ett hundre prosent. Det ble forsøkt å påvirke medlemmene i Europaparlamentet helt til siste instans, uten videre hell. Har vi kanskje oversett Europaparlamentets økte betydning i norsk diplomati?

Norge har lenge støttet seg til UNCLOS som er FNs havrettskonvensjon, som gjeldene jurisdiksjon i Arktis. USA er det eneste landet som ikke har ratifisert havrettskonvensjonen, men i forbindelse med lanseringen av et direktiv, noe av det siste Bush underskrev som president, ble det også knyttet store forventninger til at UNCLOS snart vil bli ratifisert, også av USA. De vil da bli den siste polstaten som slutter seg til konvensjonen, og det er dermed ingen tvil om hvilken jurisdiksjon som gjelder for en eventuell disputt langt nord. Det har for øvrig vært foreslått av enkelte parlamentarikere at det skal opprettes en egen Arctic Treaty, i likhet med the Antarctic Treaty. Dette er et syn Norge ikke stiller seg bak, ettersom man mener UNCLOS vil være mer enn dekkende i Arktis.

Russland kom nylig med klar melding til EU angående en eventuell situasjon som vil medføre bruk av militær makt. Dette er ikke et EU anliggende, og dere har ingen råderett i regionen ettersom ingen EU stater er Arktiske stater. Det var uttalelsen fra den russiske ambassadøren i Brussel.

Utvinning av olje og gass har naturlig nok vært et tema i stort sett alle debatter som angår Arktis. Det anslås at en fjerdedel av verdens gassressurser befinner seg i harde og vanskelig tilgjengelige forhold nord for polarsirkelen. Et forslag fra enkelte (miljø) partier i parlamentet, som ble trukket like før de skulle begynne valgkampen, gikk faktisk ut på å forby drilling etter olje og gass i Barentshavet og i Arktis de neste femti årene mens man venter på nye vitenskapelige studier. Det vil for meg være underlig om EU skulle forby oljeleting på et lands suverene kontinentalsokkel.

Jeg sier meg enig med Jonas – det meste er nord. Og det ser ut til at alle vil ha en del av kaka, enten de vil eller ei.

Benedicte Solaas

Dagen derpå for EP-valget og veien videre mot Stortingsvalg i Norge

2009-05-27T15:28:00.000+02:00

Brussel Arbeiderpartilag

inviterer alle partivenner og andre interesserte til åpent medlemsmøte mandag 8. juni kl 18:00.

Tid og sted:
Mandag 8. juni kl. 18:00 på Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston(laan) 3.

Tema: Dagen derpå for Europaparlamentsvalget og veien videre mot Stortingsvalg i Norge. Kan ny teknologi forutsi trender i utfallet?

Innleder: Anders Gjøen

Nye, såkalte sosiale medier får en stadig større oppmerksomhet både av politikere og tradisjonelle medier. Anders Gjøen kjenner betydningene av disse mediene bedre enn de fleste. Under presidentvalget i Frankrike i 2007 benyttet han teknologi fra det Brusselbaserte firmaet Attentios, der han også er rådgiver, til å forutsi fremgangen til sosialistenes kandidat, Ségolène Royal, opptil to uker før tradisjonelle medier klarte. I forbindelse med valget ble Gjøen også benyttet som kommentator for den franske nyhetskanalen France 24.

Det er med andre ord en kunnskapsrik og anerkjent Europaekspert som innleder møtet.

Etter innledningen vil det bli ordskifte rundt dagens tema.

Biografi Anders Gjøen (fra siden http://observers.france24.com/en/profile/anders_gjoen):
Background in law, specialised in copyright law, Working experience: Consultant http://www.estrat.eu/, Detached National Expert to the European Commission (New media legislation and project managment), legal advisor the publishing industry and Commissioning Editor legal publications, advisor numerous new media/internet start-ups.

Mer om bruken av ny teknologi for å spå utfalle av presidentvalget i Frankrike
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1749805.ece

Alle interesserte er velkomne. Send gjerne invitasjonene videre til folk du tror vil ha interesse av arrangementet, som vil foregå på norsk.

Vennlig hilsen
Styret i Brussel Arbeiderpartilag

Følg laget på http://www.arbeiderpartiet.eu/
Vi har dessuten en gruppe på Facebook, der eventen også ligger
http://www.facebook.com/group.php?gid=52858441830&ref=ts
http://www.facebook.com/event.php?eid=110793459324

EU-skolan

2009-05-10T11:10:00.000+02:00

Dagens anbefalte EU relaterte lenke kommer fra den svenske avisa Dagens Nyheter via Bente Kalsnes på Europabloggen.no. Inn mot valget på nytt Europaparlament kjører de en serie der de tar for seg hvordan de ulike EU-organene kommisjonen, rådet og parlamentet fungerer.

"Vel verdt å lese, også for nordmenn uten EU-stemmerett", skriver Europabloggen.no. Vi er enige.

Noen dager er rødere enn andre - Carpe diem!

2009-05-07T09:28:00.000+02:00

1. mai er over, for noen en rødere dag enn for andre. For mange nordmenn skiller ikke dagen seg nevneverdig fra alle de andre fridagene i mai. Noen går i tog, men de fortoner seg i blant mer som 17.mai-tog enn demonstrasjoner. Slik har det ikke alltid vært, og slik er det såvisst ikke overalt.

Undertegnede tilbrakte den i Madrid, og selv om rødfargen nok var mest fremtredende i eget speilbilde etter en lang dag under sola, var stemningen påtakelig ute i gatebildet. Krisa herjer Spania, og arbeidsledigheten stiger stadig. Den mektige spanske næringslivsorganisasjonen har gått ut med krav om at det gjøres billigere og lettere å si opp og ansette arbeidstakere, og presset på regjeringa er høyt. Slikt blir det som kjent bråk av, og rasende arbeidere var ute i gatene fredag for å fortelle hva de syntes om kravene. Frustrasjonen og sinnet kokte hos mange, men det kom heldigvis ikke til voldelige sammenstøt som i en del andre europeiske storbyer som Istanbul, Berlin og Athen. Likefullt ga demonstrasjonene grobunn for tanker. Motsetninger i vårt europeiske samfunn som mange trodde hørte fortiden til, styrker seg og blir tydelige igjen. Dersom Europakommisjonens dystre spådommer om resesjon langt inn i neste år slår til, kan vi stå foran langt verre tilstander 1.mai 2010.

I lys av krisa er det begredelig å se at PES - det europeiske sosialdemokratiske parti hvor også DNA er medlem, nest største gruppe i Europaparlamentet - så langt ikke tilbyr en klar alternativ kandidat til stillingen som Europakommisjonens president. PES' formann, dansken Poul Nyrup Rasmussen har blitt nevnt av mange, men så langt ikke lansert av partiet. Innad i PES hersker det splid. Flere sosialdemokratiske ledere, bl.a. i UK, Spania og Portugal har gått ut aktivt med støtte til den sittende konservative presidenten, portugiseren José Manuel Barroso. PES ligger ikke til å innkassere noen stor seier under valget til nytt Europaparlament 4-7. juni, men samtidig taper de konservative terreng. En styrket liberal gruppe i sentrum kan gi sin støtte både til høyre og venstre, men de vil gi den der de finner en god deal og et tydelig budskap.

I krisetider ser folk seg om etter stabilitet og lederskap. I en krise som i stor grad skyldes uvettig laissez-faire-inspirert økonomisk politikk, er det ikke nettopp det europeiske sosialdemokratiet som bør gripe dagen og tilby velgerne slikt lederskap? Stø kurs, som det heter hos oss.

Med dette i bakhodet ble dagen avsluttet på Casa Labra - baren der Pablo Iglesias stiftet Spanias sosialistparti i 1879 (den 2.mai, faktisk) - med tapas og et glass vin. Rødvin, såklart. Carpe diem!

Sykler Europa på tvers for økt valgdeltakelse

2009-05-05T18:07:00.000+02:00

På valgkampmøtet til de sosialdemokratiske partiene i Europa (PES) som vi refererte fra for en tid tilbake var det spesielt en kar vi la merke til. Det var den tyske PES-aktivisten og SPD-veteranen Ernst Piehl. Han argumenterte for valgoppslutningen må opp for at PES skal vinne valget

Han viste til de begredelige tallene fra tidligere valg der man i land som Nederland var nede i under 40 prosent deltakelse. Tyskland var over 40 men godt under 50 prosent og i Polen var man nede i 20 prosent deltakelse ved forrige valg. Økt deltakelse må til for å hente PES medlemmene sine kjernevelgere til valgurnene.

Phiel gjør nå sitt for å skape engasjemnt rundt valget. Han er i gang med et sykkelritt som over de neste ukene vil føre han fra Brussel helt til den polsk-russiske grensen (med Kaliningrad) i Gronowo. Med på turen sin på hele 160 mil har han fått med seg både lokale og nasjonale media langs veien til å sette fokus det kommende EP-valget.

Mer om turen på hjemmesidene til PES

Her er ruta

View European bike tour in a larger map

Gro ruler i Brussel !

2009-04-20T12:56:00.000+02:00

En av de sterkeste klima expoene noen gang går sin seiersgang i Brussel for tiden. "It’s our Earth!" er basert på Brundtland rapporten fra 1987 om bærekraftig utvikling, utvikling som knytter økonomi og økologi sammen i gjensidig avhengighet, utvikling som ikke ofrer framtidige generasjoners evne til å møte sine behov.
Utstillingen er en utrolig reise via interaktive medier, verdensberømte kunstnere og spektakulære virkemidler. "It’s our Earth!" er utstilt i Brussel fram til 10 mai og går deretter på turne til andre EU hovedstader.
Rapporten og Gro Harlem Brundtlands navn blitt stadig hyppigere nevnt i EU. Flere EU minister løfter fram begrepet ”bærekraftig utvikling” som helt sentralt for å forstå den gjensidige avhengigheten mellom dagens finanskrise og klimakrisen.
Bare en slik erkjennelse favner den enorme ulikhetene som nå utvikler seg i finanskrisens og klimakrisens kjølvann, og bare en slik erkjennelse kan skape de revolusjonære globale løsninger og lokal handlinger som trengs for å komme ut av dagens klimatiske unntakstilstand.

Brussel skal bli den ”Europeiske hovedstad for bærekraftig utvikling” i 2010.

Gratulerer med dagen, Gro!
www.expo-terra.be

Arbeiderpartiet har ikke endret syn i EU-saken

2009-04-19T18:52:00.000+02:00

Brussel Arbeiderpartilag fulgte Arbeiderpartiets landsmøte via nett og slår fast at partiets forhold til Europa og EU ikke har noen stor plass i partiprogramdebatten eller så langt i landsmøteordskiftet.

Oppdatert 6.5.09
Vg.no har i dag en sak med overskriften: Ap-topper nekter å stenge døren til EU

Det var forøvrig flere en Brussel Arbeiderpartilag som fulgte landsmøtet på nett. I denne artikkelen kan du lese mer hvorfor landsmøtet ble tidenes første digitale landsmøte.

Den eneste lille usikkerheten var knyttet til om det bler votering på forslaget til Vegsund Og Omegn Arbeiderlag som lyder: ”I stortingsperioden 2009 – 2013 ikke gå inn for at det sendes en søknad om medlemskap i EU så lenge det ikke er et klart og stabilt flertall for et slikt medlemskap hos det norske folk.” Det ble det ikke

Forslaget var uansett relativt identisk med programkomiteens forslag noe også Sentralstyret viser til i sin merknad ”For Arbeiderpartiet er alle politiske forhold knyttet til det viktigste europeiske samarbeidsorganet, EU, gjenstand for inngående drøftinger i partiets organer, slik som i forkant av avstemmingene i 1972 og 1994. Sentralstyret viser til at spørsmålet er omtalt i utkast til partiprogram 2009 – 2013.”

Hva sier så Arbeiderpartiets program til å si om EU og Europa de neste fire årene. (Det videre er hentet direkte fra programkomiteens innstilling til nytt partiprogram)

Europa og EU
Arbeiderpartiet ønsker å bidra til et fredelig Europa preget av samarbeid og demokrati. Vi ønsker et Europa som går fremst i arbeidet for global rettferdighet og fordeling, med respekt for internasjonale regler. Vi ønsker et Europa som gir innbyggerne arbeid, økt velferd, rettferdig fordeling og en sterk velferdsstat.

Den Europeiske Union (EU) er sentrum for det europeiske samarbeidet. EU er i stadig
utvikling, og samarbeidet har utviklet seg betydelig på en rekke politiske områder siden Norge tok stilling til medlemskapsspørsmålet i 1994. Arbeiderpartiet er for EØS-avtalen. Den har vært positiv og viktig for Norge. Gjennom EØS-avtalen og Schengenavtalen er vi sterkt integrert i EU-samarbeidet. EUs politikk har derved innvirkninger på store deler av norsk samfunnsliv.

Arbeiderpartiet har ikke endret syn på at et EU-medlemskap ville gitt Norge en politisk innflytelse på det europeiske samarbeidet og større mulighet til å ivareta norske interesser enn det EØS-avtalen gir mulighet for. Norge vil være best tjent med å være medlem i et samarbeid som kan skape bedre grunnlag for økt politisk styring og bedre utjevning av velferden i Europa. Tettere samarbeid og integrasjon i Europa er av virkemidlene som sikrer et fredelig kontinent. Samtidig skal Arbeiderpartiet være et parti med rom for ulike syn i EUdebatten.

En del av partiet mener det er best å stå utenfor EU, og begrunner dette i hensyn
til full sysselsetting, muligheten til å føre en sosialdemokratisk politikk i Norge og behovet for internasjonal handlefrihet.

Arbeiderpartiet mener Norge må ha handlefrihet når det gjelder en eventuell
medlemskapssøknad i neste stortingsperiode. En forutsetning for en slik ny søknad må
være en stabil tilslutning i folket. En eventuell søknad om medlemskap vil være gjenstand for ny landsmøtebehandling i Arbeiderpartiet. Vi mener en ny EU-søknad bør behandles på samme måte som tidligere, og vil respektere resultatet av en folkeavstemming.

Arbeiderpartiet vil:
• føre en aktiv europapolitikk som uavhengig av norsk medlemskap i EU tar vare på
viktige målsettinger for Europas utvikling og for Norge.
• styrke samarbeidet med EU spesielt innen områder det vi har felles mål og interesser med EUs medlemsland – som miljø, klima og forskning
• øke vår kontakt og samarbeid med EU-parlamentet
• støtte utvidelse av EU og bidra til et tettere felles samarbeid med europisk land i øst og sør som ikke er medlemmer av EU.
• bidra til å styrke europeisk samarbeid om arbeidstakernes rettigheter og tiltak mot
sosial dumping.
• at Europa i nært samarbeid med FN tar ansvar for å forebygge og håndtere kriser.
• bygge opp økt kunnskap om EU-samarbeidet og EØS-avtalen, og økt bredde i
Norges kontakter mot EU og EU-landene. Vi vil stimulere til en løpende Europadebatt.
• bruke mulighetene som økt regionalt samarbeid og ad-hoc samarbeid innad i EU gir.

Les hele programmet her

Lagets historie, skrevet av Knut Arne Sanden, LOs mann i Brussel

2009-04-01T16:42:00.000+02:00

Det var en gang…..
Slik starter alle eventyr, så også med Brussel Arbeiderpartilag.
Da Danmark som det eneste nordiske land ble med i datidens EF i 1973, ble det ganske tidlig opprettet en social-demokratisk forening for dansker i Brussel. De var flest og ble stadig flere. Men hva så med de øvrige nordiske sosialdemokrater? På svensk initiativ samlet svenske, norske og finske sosialdemokrater seg i det som ble hetende 1. mai foreningen siden den ble stiftet en 1. mai. Året må ha vært på 1980 tallet en gang. Det ble et samlingssted for de ganske få norske som var i Brussel enten knyttet opp til NATO, ambassaden eller andre organisasjoner.

Da EØS-avtalen kom på trappene og man fikk lagt en del av EFTA sekretariatet til Brussel ble det etter hvert så mange at man fant ut man skulle ha sitt eget lag. Det første styret besto av fire personer, leder, nestleder, sekretær og medlemmet! Medlemmet var meg. Senere ble jeg leder Vi brøt ikke helt båndet til 1. mai foreningen, men valgte å kunne ha en del egne møter og noen felles, noe vi fortsatt har.

Det har gått litt opp og ned siden starten i 1992. På det meste har vi luktet på 30 tallet som medlemstall. Utfordringen i Brussel er at de fleste er her kort tid, omtrent tre år og det betyr at vi mister hvert år en tredjedel av medlemsstokken. Det er krevende å finne like mange nye.

I tiden fram til folkeavstemningen i 1994 var det stor aktivitet og det vakte litt oppsikt at det var et eget lag i Brussel. Vi er formeldt en del av Oslo Arbeiderparti.

Hvordan vi blir oppfattet i Norge er jeg litt usikker på, en kuriositet eller som enøyde EU-tilhengere? Vi har prøvd å få oppmerksomhet rundt laget og invitert innledere fra partiet, stortingsgruppa og regjeringen når de har vært her. Det best besøkte møtet var med Jens Stoltenberg, men som partileder, ikke statsminister.

Vi mener vel at vi har litt mer innsikt i EU-saker og prosesser enn de som er i Norge. Vi har mast litt på at vår kompetanse bør utnyttes bedre. Men så lenge EU aldri kommer på den politiske dagsorden i Norge, forblir kompetansen godt bevart i Brussel. Vi har vært særlig opptatt av at partiet i Norge bør bruke muligheten til å ha folk her i det europeiske partiet (PES) eller i sosialistgruppens sekretariat i Europa parlamentet. Det har vært mye verbal velvillighet til tanken, men ennå har vi ikke sett noen fysiske personer her på kortere eller lengre opphold. Det er synd siden Det norske arbeiderparti er det eneste parti med i PES fra et ikke EU-land. Det er ingen formelle hindringer i vegen for å ha folk her, men som sagt. Ikke ennå!!! Vi håper i det lengste.

Nå stunder det mot nytt landsmøte og nytt partiprogram for en ny stortingsperiode. Europaspørsmålet får ingen stor plass denne gangen heller, finanskrise til tross. Med en fortsatt rød-grønn regjering vil forholdet til Europa ligge fast som i dag. Vi ønsker å stimulere til debatt om Europapolitikken og håper at moderpartiet vil bli mer aktive i forhold til det nye Europaparlamentet som skal velges i juni. Det er viktig. DNAs europeiske forankring må ikke svekkes, men styrkes.
Med ønske om et godt landsmøte og en god 1. mai.

Lagets historie er skrevet av Knut Arne Sanden, LOs mann i Brussel

Europeiske sosialdemokrater sparker i gang valgkampen

2009-03-26T16:42:00.000+01:00

23. mars deltok representanter fra Brussel Arbeiderpartilag på PES sitt valgkampmøte for Brussel partilag og aktivister fra Europas sosialdemokratiske partier. Møtet var initiert av Generalsekretæren i PES, Philip Cordery.

På møtet var representanter fra de sosialdemokratiske partiene i Tyskland, Spania, Italia, Irland, Storbritannia, Hellas, Romania, Østerrike og ”regionspartiene” i Belgia (med forbehold om at vi fikk med oss alle).

Det begynner å dra seg til mot valg til Europaparlamentet 4.-7. juni og de europeiske sosialdemokratiene ønsker å flytte maktene i EP fra dagens sentrum – høyre koalisjon i EPP til fordel for PES. Det blir en formidabel jobb men noen tror at det er mulig. Tirsdag 24. mars var noen av disse samlet i Brussel på partikontoret til PES.

Arbeiderpartiet i Norge er fullverdig medlem av PES og i orienteringsrunden fra de fremmøtte lagene la Brussellagets leder Jonas Helseth vekt på at vi var her for å hente inspirasjon til vår egen valgkamp for å beholde regjeringsmakten til høsten og for å vise at det finnes norske sosialdemokrater som er organisert i Brussel som ønsker å bidra i valgkampen dersom det er ønske og behov for dette.

Det ble lagt vekt på at man nå for første gang står samlet bak et helhetlig program for hvilken retning sosialdemokratene i EP ønsker å gå dersom de får tillitt av velgerne. Dette er et fremsynt dokument som viser at sosialdemokratene i Europa har krevd bedre reguleringer av finansmarkedet i lang tid og at dette sammen med de tilegg og endringer som ble vedtatt på PES sitt ledermøte forrige uke er et godt grunnlag å gå til valg på.

Valgkampstart blir fredag 24. april i Lille og det vil bli satt opp busser fra Brussel for de som ønsker å delta. Informasjon om dette vil bli sendt ut så fort vi får mer info. Dette er en flott mulighet til å treffe sosialdemokrater fra hele Europa, bli kjent med PES og ikke minst se hvordan de gjennomfører et slikt folkemøte.

EPP starter sin valgkamp i Warszawa 28. april med alle lederne til stede inkludert Barroso, Merkel og Sarkozy. Dette vil gi inntrykk av enighet og det er derfor viktig at PES også klarer dette i valgkampen.

PES satser på sentralt mye av valgkampen på såkalte ”European days of action,” med lokale arrangement i hele Europa bygget rundt 5 tema på like mange dager. Markeringen av kvinnedagen under ”Gender equality” plattformen til PES var et organisert på denne måten. Videre tema og dager vil være:

• 9. mai ”New Social Europe – giving people a fair deal”
• 16. mai “Making Europe the leading force against climate change”
• 23. mai ”Relaunching the economy”
• 30. mai “People first: A new direction for Europe”

I tillegg kommer mange nasjonale, regional og lokale initiativer og arrangementer. Her nevnes de som er interessante for folk i Brussel.

• 29. mars på Flagey kl. 13-20. Blanding av appeller og kulturinnslag. PES sin
president Poul Nyrup Rasmussen skal tale ca. kl 1400. Arrangør er de franske sosialdemokratene i Belgia (PS).
• 2. mai har PS et arrangement på Botanique. Mer info på deres hjemmesider
• 9. mai er European Day. Åpne institusjoner og muligheter for stands og lignende.

Les mer om PES her og sammenslutningen av sosialdemokrater i EP her.

-EU trenger ny sosialpakt og kunnskapsrevolusjon

2009-03-24T20:38:00.000+01:00

I dagens møte med tankesmien The Lisbon Council, sa den tidligere spanske sosialdemokratiske statsministeren Felipe Gonzales at europeiske løsninger er viktigere enn noen gang.

Gonzales leder EUs refleksjonsgruppe om "Europas framtid" som framlegger sin første rapport til sommeren. Han hevdet at klimakrisen medfører et regimeskifte fordi finanskrisen er så altomfattende at dagens finanssystem vil forsvinne. -Det er ikke nok oppmerksomhet om det enorme omfanget av krisen, finanskrisen er ikke bare epidemisk, den er pandemisk på grunn av dens globale gjensidige avhengighet.

Gonzales mener at finanskrisen har skapt en "gigantisk gjeldsboble", som ikke løses av den nasjonaliseringen vi nå ser. - Vi trenger mer solidaritet, sa Gonzales, i det minste intelligent selvopptatthet. -Før krisen var man i en tilstand av "søt dekadens", der EU ble gradvis irrelevant både for sine egne borgerer og for verden, til tross for at EU hadde betalt for samlingen av Europa.

-For å komme seg gjennom finanskrisen må EU bli relevant på områder som klima, kunnskap, sikkerhet og energi. -Dessuten må vi stille spørsmål om hva europeisk identitet egentlig betyr, sa Gonzales. Før han la til: "Er for eksempel Norge en del av Europa?

-EU må bli en teknologisk stormakt, det krever en voldsom prioritering av humankapital, der utdanningssystemene får en radikal "shake-up". -Klimamålsetningen til EU forutsetter en energi- revolusjon.

Se også http://euobserver.com/9/27838 og http://www.lisboncouncil.net/

Forskning og utvikling – USA rykker fra EU

2009-02-11T18:05:00.000+01:00

Innen 2010 har EU satt seg som mål at andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) som går til forskning og utviking (FoU) skal nå 3 prosent. Norge har det samme målet. Arbeidsdelingen mellom offentlig og privat sektor er slik at privat sektor skal bidra med 2 % mens offentlig sektor skal bidra med 1 %. I Norge har det kommet mange innvendinger på om det norsk næringsliv ønsker eller har mulighet til å klare dette. Når det gjelder det offentligs forpliktelse har finanskrisen ført til at man nærmer seg målet ettersom total BNP synker og det offentliges andel av BNP stiger.

EU sitt langsiktige mål er å passere USA og bli verdens ledende region når det gjelder FoU. Dette kan vise seg å bli en ufordring. I en ny rapport, utarbeidet av tenketanken Centre for European Policy Studies (CEPS) konkluderes det med at EU ikke nærmer seg USA. Tvert imot rykker USA fra. Funnene i studien viser at det er spesielt innefor tjenestesektoren at EU sliter.

Kilder:

- EurActive.com har en interessant artikkel om studien. Les den her

- Studien, R&D in Europe: Expenditures across Sectors, Regions and Firm Sizes, finner du her